Prisgitt andre lands transport-årer?

SAMARBEID - Transportsamarbeid over landegrensene er vel og bra. Men for at det skal være funksjonelt, forutsigbart og kunne gagne begge parter, må Norge delta aktivt med å bygge nasjonal samferdsel også i nord, skriver Hilde Sagland. Her fra Ofotbanen/Malmbanan i Abisko.Foto: Stian Jakobsen

Nord-Norgebanen må realiseres for å binde landet sammen til ett rike

Hilde Sagland
debatt

ARTIKKELFORFATTER Hilde Sagland.Foto: Amund Hansen

en ny stortingsperiode. En formidabel oppgave venter på dere 20 representanter fra nord. De neste fire åra skal dere framsnakke landsdelens sak og sikre Nord-Norge en likeverdig status i nasjonen Norge. Nettopp det er velgernes bestilling. For å sørge for at nordnorske interesser blir tatt på alvor, trengs samferdsel på samme nivå som resten av landet har hatt i hundre år.

Dere folkevalgte må foreta den halsbrekkende øvelsen det blir å stå sammen i et tverrpolitisk krav om realisering av Nord-Norgebanen. Som om ikke det er ei stor nok utfordring, må dere til alt overmål også greie å få deres respektive moderpartier til å innse at Nord-Norgebanen er et nødvendig gode for hele Norge. Det forventes at jernbanefrelste politikere — som ikke kom inn på tinget – fortsatt vil være gode støttespillere for dere som vil komme til å stå midt i stormen.

Opp gjennom tidene har ulike utredninger vist at Nord-Norgebanen på sikt vil gå med overskudd hovedsaklig pga. store fraktinntekter. Så dette prosjektet koker ned til en vilje-sak: Nord-Norgebanen realiseres når alle vil. Sjølsagt — og likevel så tungt et løft. Men tida er (over)moden, og Nord-Norge vil heie på alle dere som vil styre landsdelen vår inn i en framtidsretta epoke, og som våger å fronte Nord-Norges viktigste sak framfor alt anna.

Det ser ut til at jernbanesamarbeid over landegrensene til våre naboland vekker større begeistring enn en ny nasjonal stambane. Det er interessant når Finland ønsker jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes for å sikre seg tilgang til isfri havn (High North News 20. september.)

Samme hensikt har jernbaneplanene på strekninga Kolari-Skibotn hatt. Sverige har fra 1902 hatt isfri havn i Narvik via Ofotbanen/Malmbanan. Men siden det mangler finansiering til dobbeltspor også fra Kiruna til Riksgränsen, har svenskene begynt å snuse på muligheten for andre utskipingshavner. Både på finsk side og ved egen kyst i Botnvika fins alternativer da isen ikke lenger er et like stort hinder der som tidligere.

Det fryktes for konsekvensene når kapasiteten på det eksisterende enkeltsporet er fullt utnytta rundt 2022. Må gods til og fra Nord-Norge flyttes fra ARE-togene og tilbake på veg? Hva med malmtransporten? Må persontrafikken vike? Og hva med prognosene om den mangedobla fiskeeksporten fra Nord-Norge? (Fremover 28. og 30. august og 11. september.)

Transportsamarbeid over landegrensene er vel og bra. Men for at det skal være funksjonelt, forutsigbart og kunne gagne begge parter, må Norge delta aktivt med å bygge nasjonal samferdsel også i nord. Norge kan ikke lenger sitte avventende på gjerdet og la nordnorsk næringsliv i all framtid være prisgitt andre lands transport. Nord-Norgebanen må realiseres for å binde landet sammen til ett rike. Hvis ikke, vil jernbanesamarbeid over landegrensene lett kunne betraktes som rene avledningsmanøvrer.

Noen uforpliktende ord om enda ei utredning av Nord-Norgebanen i Nasjonal Transportplan 2018-2029, holder ikke. Men det er å håpe at utredningen også denne gangen vil vise hvor det er mest hensiktsmessig å starte bygginga. Det skulle være lett: Hovedrapporten fra 1992 gir allerede gode svar.