Formueskatten betales ikke kun av «rikinger». Verdiene som nordnorske bedrifter skaper bør gå til vekst og lokale arbeidsplasser, og ikke brukes på en skjev og kortsiktig formueskatt til det offentlige. Det er på tide å snakke om hvordan vi skaper verdier, ikke kun hvordan vi fordeler de.

Næringslivet skal betale skatt. La det ikke være tvil om det. Det norske samfunnet er basert på et prinsipp om at alle skal bidra til fellesskapet. Det gjør også bedriftene rundt om i Norge. Men når en type skatt demper veksten i vår landsdel, ja da bør vi se på skattesystemet og finne bedre løsninger.

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge gjorde i fjor en analyse av eierstrukturen til bedriftene våre. Undersøkelsen viste at personlige eiere står bak mer enn 50 prosent av verdiskapingen i nord. I resten av landet er denne andelen langt lavere. De nordnorske bedriftene har også en høyere gjeldsgrad enn i resten av landet. Siden tilførselen av egenkapital er begrenset, må bedriftene i større grad lånefinansiere investeringene som skal bidra til utvikling og nye arbeidsplasser.

Nord-Norge mangler egenkapital og vi er helt avhengig av gode banker som bidrar til å finansiere fremtidig vekst. Da er det feil av staten å beregne verdien av de maskinene, eiendommene og verktøyene bedriftene bruker i sin produksjon (såkalt arbeidende kapital) og kreve inn formueskatt av disse verdiene. Arbeidende kapital inkluderer også bedriftenes bankinnskudd, men verdiene som ligger i maskiner, varelager og utstyr står ikke på konto i banken.

Formueskatten tar ikke hensyn til bedriftenes resultat. Formueskatten må betales selv om bedriften går med underskudd. De verdiene formueskatten beregnes ut i fra er ikke frie midler som eierne disponerer, men ligger låst i bedriften og kan ikke likestilles med penger i bank eller likvide aksjer på børsen.

Vi i NHO ser eksempler på at eiere må hente penger i bedriften for å betale formueskatten. Dette gjelder særlig mindre bedrifter på små steder, hvor de representerer viktige arbeidsplasser for lokalsamfunnet. I Nord-Norge har vi mange små og mellomstore hjørnesteinsbedrifter, på små steder, med personlige eiere, som heller vil investere i bedriften, enn å sende verdiene til det offentlige i form av formueskatt.

NHO har i sommer spurt 200 medlemsbedrifter om hva formueskatten betyr for deres vekstmuligheter.

• 58 prosent mener at det vil skapes flere arbeidsplasser de neste 3–5 årene hvis formuesskatten på arbeidende kapital blir fjernet. 22 prosent svarer antageligvis.

• Omtrent like mange svarer at det blir færre arbeidsplasser hvis denne skatten økes. Hver fjerde svarer antageligvis.

• 58 prosent svarer at de opplever en konkurranseulempe overfor utlendinger på grunn av formuesskatten.

• 42 prosent svarer at de definitivt vil ansette flere hvis den samlede bedriftsskatten blir vesentlig redusert. 27 prosent svarer antageligvis.

Med andre ord: Ifølge eierne sikres arbeidsplassene i bedriften best ved at verdiene blir reinvestert i bedriften fremfor å betale formuesskatt. Vi håper våre nordnorske stortingspolitikere ser at formueskatten er særlig hemmende for næringslivet i vår landsdel og at de tar tak i dette.

Vi trenger en helhetlig revisjon av skattesystemet hvor vi fjerner formueskatt på arbeidende kapital og fremmer norsk eierskap. Vi bør heller skattlegge privat eiendom og forbruk — og ikke bedriftenes innsats for å skape viktige arbeidsplasser i våre lokalsamfunn. Dette handler ikke om at bedriftene ikke ønsker å betale skatt. Vi er alle avhengige av et skattesystem som fungerer best mulig, som skaper og fordeler verdier.

Å fjerne formueskatten på arbeidende kapital er ikke en trussel mot, men en forutsetning for, den norske velferdsmodellen.