Elgjegerne er våre
viktigste forvaltere av elgstammen, der uttak av elg er avgjørende for å holde en sunn, frisk og stabil elgstamme. I år har vi rekordtildeling av elg, noe som er et resultat av en relativt økende stamme i hele Troms.
Målselv er som kjent et populært spiskammer på vinterstid, der innsig av elg fra nabokommunene er formidabel. Dette har Målselv viltnemnd kartlagt gjennom flere år. Vi konstaterer også at det observeres mye elg i regionen nå på barmark. Mye tyder på at elgstammen i Troms fortsatt er i økning, noe som ikke er ønskelig. Man vet også fra forskning at kun ca. 50 prosent av trekkelg vandrer tilbake til sitt opprinnelige område når våren kommer. I pressområder tilsier dette at beitetrykket på rogn, osp og selje (ROS) blir betydelig. Samtidig ser vi også økende problem med antall påkjørsler både på vinter- og sommerstid. Vi får også flere meldinger om skader på rundballer og områder med produksjon av nepe, gulrot og potet. Jakta er derfor et særdeles viktig verktøy for å holde elgstammen på et akseptabelt og sunt nivå.
Elgstammen i regionen er i per nå i god kondisjon, men vi må forvalte stammen på en fremtidsrettet måte, slik at vi unngår problematikk som lavere slaktevekt, sein brunst og paring med påfølgende små kalver og sykdom. Problemer som beskrevet har skjedd flere plasser i Norge og Sverige. Skal man redusere elgstammen, så må det også skytes produksjonsdyr. I tildelingen fra viltnemnda er det i etterkant hvert enkelte bestandsplanområde som fordeler antall dyr, kjønn og type dyr til hvert enkelte felt. Dette er regulert av forskriften, der tildelingen skal gjøres iht. fastsatt fordelingsnøkkel i prosent. Målselv viltnemnd oppfordrer derfor at man så langt som mulig ikke skyter ungdyr og kalv i stedet for voksendyr, selv om at dette er lov, så anbefales det ikke for å få ønsket resultat i forvaltningen.
I år blir det ikke utført CWD-undersøkelser på elg i Troms, bortsett fra de dyrene som ettersøkskorpset må avlive. Vi vet at det i disse dager slaktes ned en hel villreinstamme på Dovre, nettopp for å unngå spredning av denne fryktede sykdommen som er påvist hos både elg og rein fra Trøndelag og sørover. Vi anmoder alle om å følge den nye forskriften om å ikke sette ut saltslikkesteiner, da CWD smitter lett gjennom spytt. Denne forskriften trådte i kraft 1. august i år. Får vi ikke stoppet denne sykdommen, kan det resultere i dramatiske konsekvenser for hele hjortviltbestanden.
I år varer elgjakta helt frem til jul. Dette er en ny nasjonal forskrift som gjelder fra årets elgjakt. I Målselv vet vi at de fleste områdene er ferdige med jakta i løpet av oktober, men man har nå mulighet helt frem til jul. Dette innebærer at man ved jakt i slutten av november og desember får korte dager, snø og okser som begynner felling av gevir. Dette kan by på problemer, og vi oppfordrer jegerne til å reflektere over dette.
Som elgjegere har vi et stort ansvar for en bevisst og ansvarlig jaktutøvelse. Dette innebærer at vi må kjenne våre begrensninger i forhold til skudd mot elg. En skadeskyting kan skje alle, men vi ser av rapporter at skadeskyting ofte er forbundet med skudd mot elg i fart, lang avstand og vegetasjon mellom skytter og elg. Dette er noe man bør ta en prat om under førjaktsmøtet i jaktlaget, men også underveis i jakta. Vi har et definert ansvar som elgjegere, der det viktigste er at vilt ikke skal lide unødig. Dette er noe som ikke kan gjentas for ofte.
Er uhellet ute, så er det avgjørende at man får utført en skikkelig god jobb. Kravet om godkjent ettersøkshund, der man skal ha skriftlig avtale med offentlig godkjent ekvipasje (fører og hund). Denne ekvipasjen skal være på skuddstedet senest innen fire timer etter at skudd ble avfyrt. Her er det ofte avgjørende med tydelig informasjon om skuddsted, hva som skjedde og hvilken retning elgen dro. Var det flere dyr i følget? Observerte man noen skuddreaskjon? Bruk merkeband for å merke der skytter og elg sto i skuddøyeblikket. Er det funnet blod, hår og fragmenter? Farge på eventuelt blod? Denne informasjonen er viktig for ekvipasjen som skal starte et ettersøk.
Før ekvipasjen er på plass, så må man ikke tråkke rundt og på skuddstedet, da dette kan ødelegge for arbeidet som skal startes. Man vet at elg som er stresset kan springe relativt langt etter skudd i vitale deler. Dette er et resultat av adrenalin-produksjon hos et stresset vilt. Et vilt som er rolig i skuddet, vil som oftest falle død om i rimelig nærhet — forutsatt at skuddet sitter der det skal. En elg som er stresset kan springe flere hundre meter etter et velplassert skudd. Dette er momenter man må ha med seg i elgskogen.
Viltnemnda skal kontaktes ved mørkets frembrudd samme dag som påskyting har funnet sted, forutsatt at dyret ikke er funnet og avlivet. Man kan bruke kunstig lys ved ettersøk, men da skal viltnemnda kontaktes i forkant. Vi viser også til informasjonsskriv som er sendt ut til hvert enkelte jaktfelt. Vi oppfordrer også å bruke daglig digital levering for registrering av sett og skutt elg: www.settogskutt.no
Skulle man være heldig å få se noen av våre store rovdyr (spor, visuelt), så ønsker vi at dette så raskt som mulig registreres på: www.skandobs.no eller direkte til SNO. Det er også ønskelig at man tar med prøver fra avføring av bjørn. Dette er særdeles viktig med tanke på kartlegging av store rovdyr.
Høsten er ei vakker tid, der vi skal høste og nyte av det det naturen har å by på. Skitt jakt!