ARTIKKELFORFATTER Jens V. Steinsund.

Nå er det

på tide at politikere tar grep hvordan motorferdselloven håndheves i Troms, med at det skal regnes 2,5 km fra vei til hytte i utmark i luftlinje. Dette er Troms det eneste fylke som har innført, og som kan få uante konsekvenser for sikkerheten til brukerne av disse hyttene i vinterhalvåret når snøscooteren ikke kan benyttes til hytter under nevnte avstand.

Vi har hatt flere tilfeller hvor snøscooteren har vært en meget viktig sikkerhetsfaktor når uhell, sykdom og skader har inntruffet på fjellet. Kan nevne at vi har blitt kalt ut av politiet for leiting av skiløpere som ikke kom til rette til avtalt tid. Disse blei funnet av hytteeiere som fikk disse trygt ned til bygda med snøscootere sine. Under den tragiske teltbranner i Bekkebotn for noen år siden blei alle hytteeieren kalt ut med snøscootere for å få hjelpemannskap opp til ulykkestedet.

Vi har også i nyere tid hatt gassbrann hvor hytta brant ned og beborene redda seg ut i bare undertøy, og med snøscooter kom seg til en nabohytte hvor disse brøt seg inn og berga livet.

Politiet og fylkesmannen som skal være folkets sikkerhetsgaranti er blitt hyttefolkets verste fiender i så måte. Lokale saksbehandlere vet hva de gjør, i motsetning til disse byråkrater som ser seg blind på paragraffer og tolker disse til det verste for folket. Selv Pasientreiser har skjønt at du må reise etter vei og ikke i luftlinje når du skal til lege/sykehus. Hvis jeg spurte fylkesmannen om avstanden fra Sjøvegan til Tromsø ville jeg garantert få opplyst ca. 20 mil, ikke luftlinje på 8,8 mil.

Med bakgrunn av disse situasjoner som er nevnt ovenfor, og som garantert blir å oppstå igjen, må minste avstand fra vei til hytta fjernes i sin helhet. Når en har fått byggetillatelse for å bygge hytte i utmark må en også få kjøre utstyr til hytta og ha snøscooteren i beredskap når folk oppholder seg her — uavhengig av avstand til bilvei hvor det kan være milevis til folk. selv om det går en vei i nærheten av hytta.

Når det gjelder rekreasjonløyper som rikspolitikerne ga grønt lys for kunne etableres, har fylkesmannen stengt disse for godt her i Troms i henhold til Bardu sitt forsøk på å få til slike løyper. Her kreves det blant anna to kilometers avstand fra jerveobservasjon de siste 15 år. Hvor har det ikke vært jerv de siste 15 år på fastlandet i Troms? Så var det hensyn til fjell- og liryper. Jeg har trent hund på ryper i snart 25 år ved skiløyper hvor tråkkemaskiner og folk går i hopetall uten at dette anfekter rypa. Når det gjelder kongeørna bør fylkesmannen fortelle saubønder og reindriftsnæringa hva som må til for å skremme denne. Det kan i alle fall ikke være snøscooteren, da vi har sett flere film-snutter av ørn som har tatt reinkalver inne i kalvtingsgjerder hvor gjeterne med snøscootere står rundt gjerdet og bare kan dokumentere ørnas manglende redsel for både mennesker og snøscootere.

Sametinget har fått medhold i sine krav om kulturminneundersøkelser i forbindelse med rekreasjonsløyper med snøscooter. Kulturminner som ligger godt beskyttet under snøen. Hvorfor kreves ikke dette for andre aktivister som foreksempel preparering av løyper med tråkkemaskiner for tilrettelegging til skiløpere? En tråkkemaskin på flere tonn må jo være mer belastende på terrenget enn snøscootere på 200-300 kg.

Hva med Forsvarets over 100 års bruk av utmarka i Troms både sommer og vinter? Hva med reindriftaes egen aktivitet både på snø og barmark? Dette bare viser useriøsiteten fra Sametinget som i denne prossen har som mål å få et nytt «sugerør» i en offentlig pengebinge. Hvor mange av Finnmarks og Nord-Troms 40 års gamle scooterløyper er kulturminneundersøkt? Hva med Finnmarksvidda som er nedkjørt av barmarkstrafikk? Er denne kulturminneundersøkt?

Det er skremmende å se fylkesmannens argumentasjon for avslag til snøscooterløyper hvor det er leita med «lys og lykte» for å finne en grunn til avslag. Samtidig kjøres det opp skiløyper fra første snøfall til snøen forsvinner (i år langt ut i mai). Store deler av disse løypene kjøres opp hele vinteren, i perioder dag og natt, for å tilrettelegge «trikkespor» til skiløpere. Flere av disse løypene går gjennom kjerneområder for både jerv, gauper, ryper, ørn og hva det måtte være av rovdyr. Bare tenk på Reistadløypa fra Bardu til Bardufoss som har vært kjørt opp i snart 60 år uten at jeg tror rovdyrene og rypa hat tatt skade av denne trafikken.

Noen grunneiere har fått nok av byråkratenes harselering mot snøscooterkjøring til hyttene, og har stanset all ferdsel over sine eiendommer som også gjelder preparering av skiløyper. Skulle bare mangle, her må grunneierene parkere scooteren ved utmarksgjerdet og bære/dra utstyr til hytta og i visse høver gå til side for å gi plass til tråkemaskinen som må lage trikkespor til “fiffen” når disse skal ut å lufte seg. Flere av disse brukerne er sterke motstandere av motorisert ferdsel i utmark — men er helt hjelpeløse uten oppkjørte løyper, og argumenterer med at dette går utover ungene, som det ikke er plass nok i lysløypene som står tomme store deler av uka.

Saksbehandleren i Bardu som fikk underkjent samtlige turløyper for scooter med overnevnte argumentasjon fra fylkesmannen (av en eller annen grunn Finnmark), hvorfor ikke Nordland? Han etterlyste et opprør fra kommunene mot dette embetstyranniet. Nå har noen grunneiere i Salangen tatt grep i så måte. Vi forventer at Bardu-dølene også viser handlekraft og stenger Reistadløypa, da tror jeg det kan bli mer fart på lokalpolitikerne i alle partier som garantert vil legge press på sine rikspolitiske helter.

Nå er det på tide at politikerne tar grep på styring av landet. Samtidig må herskesyke byråkrater også styres.