Ser vi på oppslag i media kan vi få inntrykk av at kysten ligger i ruiner. Det motsatte er tilfelle. Næringslivet går godt, det skapes nye arbeidsplasser og næringen er blitt attraktiv. Er det dette kritikerne vil endre på? Hadde vi det så mye bedre før?
De siste ti årene har vært en opptur for de fleste som driver innenfor fiskeri. Det har vært enighet om fordelingen av kvotene mellom kystfiskere og havfiskere. Det har i hovedsak vært politisk enighet om de store linjene i fiskeripolitikken. Det framstår derfor som underlig at det skal være grunnlag for et politisk opprør langs kysten. Og det er heller ikke de som lever av sjømatnæringene som roper høyest, snarere de som ikke selv bor langs vår fantastiske kyst og er del av lokalsamfunnene.
Fiskerinæringen er som alle andre næringer prisgitt å drive lønnsomt for å overleve. God lønnsomhet legger grunnlaget for å kunne investere i nye og bedre båter, som bruker mindre drivstoff og dermed belaster miljøet mindre. God lønnsomhet gir også store ringvirkninger. I tillegg til arbeidsplasser om bord i båtene, gir godt fiske også flere arbeidsplasser på land. Underleverandører av forskjellig slag er prisgitt fiskeflåten. Båtene trenger drivstoff, redskap og proviant. Fiskerne bidrar også som gode skattebetalere til samfunnet, og er som alle andre med å holde liv i handelen, skoler, barnehager og andre offentlige og private tjenestetilbud.
Enkelte liker å framstille eierne av fiskefartøy som kyniske kapitalister, og glemmer at de fleste har bygd seg opp fram grunnen av. De driver næringsaktivitet langs kysten som holder folk i arbeid. De små kystsjarkene blir ofte trekt fram for å illustrere idyllen som enkelte tror hører til fiskeryrket. For enkelte er det selvsagt flott å drive for seg selv, med egen båt og eget ansvar for å tjene nok til livets opphold. For andre er det bedre å jobbe på en større båt. Sammen med andre og med et sosialt nettverk, og med mer forutsigbare lønnsbetingelser.
Alle er opptatt av en ting, utvikle sine lokalsamfunn og den kysten de er del av. Og de har klart det, likefullt vil enkelte som mener de vet best endre på suksessoppskriften, det som har ført til den positive utvikling som vi har sett langs kysten vår.
For næringen samlet sett er forutsigbarhet avgjørende. Usikkerhet om framtidige rammevilkår vil føre til reduserte investeringer og redusert aktivitet. Vi trenger politikere som kan tenke framover og legge føringer som gjør det mulig å investere og satse. Vi trenger i størst mulig grad tverrpolitisk enighet som sikrer stabilitet. Usikkerhet fører til uro og stagnasjon, og er en farlig utvikling for kysten. Et arbeiderparti som trekkes til venstre av SV, Rødt og Miljøpartiet er det kysten trenger aller minst.
Jeg har bare en oppfordring foran valget, stem på parti som vil fortsette dagens utvikling. Som står for stabilitet i rammevilkårene for næringslivet, deg og meg. Ikke stem på parti som fører til ustabilitet og usikkerhet langs kysten.