Senterpartiets Liv

Signe Navarsete ber oss stanse hemmeligholdet om Forsvaret. Det gjorde vi allerede da vi tok over for fire år siden. Deretter konsentrerte vi oss om å finne gode løsninger for å få et forsvar med best mulig operativ evne.

Liv Signe Navarsetes innlegg i Folkebladet mandag preges av de samme kjennetegn som resten av Senterpartiets forsvarspolitikk: Store ord, historieløshet, fokus på enkeltsaker fremfor helhet og et svært lemfeldig forhold til fakta.

Navarsete gjengir fra en tale jeg holdt i 2014. Sitatet er klippet ut av lengre resonnement, som Navarsete åpenbart ikke finner det formålstjenlig å gjengi, ettersom det ville forkludret bildet hun prøver å tegne. Hovedbudskapet mitt i den talen står seg likevel like godt i dag: «Jeg er ikke her for å skjønnmale. Jeg vil snakke om de utfordringene Forsvaret har i dag og framover. Jeg vil ha utfordringene opp på bordet. Bare slik kan vi løse dem. Vi ønsker å styrke den operative evnen. For å få til dette må Forsvaret ha en bærekraftig økonomi. Og vi må vite at beslutningene som er tatt står seg i et langsiktig perspektiv. Det krever realisme og en god porsjon nøkternhet.»

Regjeringen har allerede levert store budsjettøkninger. Det skal vi fortsette med i årene som kommer. Vi moderniserer og forbedrer store deler av Forsvaret for å gjenreise vår nasjonale forsvarsevne, men vi har en lang vei å gå. Mange års neglisjering av problemene har gjort oppgaven større og mer utfordrende enn det den burde vært. Vi politikere må derfor også våge å gjøre nødvendige prioriteringer, vi må ha kraft og vilje til å gjennomføre dem, og vi må tørre å stå for våre valg når det stormer.

Økt forsvarsevne må være ledestjernen. Nødvendige og riktige beslutninger kan av og til være upopulære. Reaksjonene og engasjementet mot enkelte tiltak i den nye langtidsplanen for Forsvaret har dessverre fått overskygge helheten. Forsvaret får tilført mye mer penger, og forsvarsledelsen har stilt seg fullt og helt bak de tiltakene som nå gjennomføres. For å kunne styrke Forsvaret må vi også gjøre endringer og prioritere mellom ulike hensyn som hver for seg kan fremstå som fornuftige.

Langtidsplanen styrker Forsvaret på en lang rekke områder som er avgjørende for norsk sikkerhet, vår deltakelse i NATO og vårt samarbeid med sentrale allierte. Senterpartiet baserer sin forsvarspolitikk på å bevare det bestående, omkamp rundt baser og et ensidig fokus på Heimevernet. Milliardøkning i forsvarsbudsjettene, styrket beredskap, øving og trening, anskaffelse av en rekke moderne våpensystemer – det er ikke Senterpartiet opptatt av.

Navarsete kan ikke ha fulgt med når hun sier at Stortingets vedtak om lokalisering av patruljefly og samling av Bell-helikoptrene er økonomisk motivert. Begge vedtakene er faglig begrunnet. Spesialstyrkenes operative evne vil få en nødvendig styrking og vi får en bedre beskyttet base for luftoperasjoner i nordområdene, en løsning som også gir økt beskyttelse av allierte mottaksområder i Ofoten og basen i Ramsund. I tillegg vil begge disse tiltakene være økonomisk gunstige sammenlignet med dagens løsninger, og gjør at vi kan vri ressurser til å seile, fly eller øve mer.

Jeg registrerer at Senterpartiet mener at det ikke blir særlig dyrere å beholde to flystasjoner – Andøya og Evenes – i stedet for en. Det er en forlokkende tanke. Men med to baser må man også ha flere ansatte, samt at det blir behov for mer materiell og eiendommer, bygg og anlegg som skal driftes og fornyes i fremtiden. Det er ingenting i påstandene i den rapporten Senterpartiet har bestilt som rokker ved regjeringens anbefaling om Evenes som det beste alternativet. Det pågår nå en konseptvalgutredning for etableringen på Evenes. Det arbeidet viser at usikkerheten knyttet til investeringskostnadene er ytterligere redusert. Det er ingenting som tilsier at etableringen ikke kan gjennomføres innenfor kostnadsrammen.

Ett av vedtakene i langtidsplanen var at vi skal samle Bell helikoptrene og personellet rundt spesialstyrkene på Rygge. Bakgrunnen for dette er at dagens fordeling av helikopter mellom Bardufoss og Rygge hverken gir fullverdig støtte til Hæren, Forsvarets spesialstyrker eller politiet. Derfor prioriterer vi å styrke forsvarsevnen ved å samle helikoptrene på Rygge som dedikert støtte til spesialstyrkene. Denne prioriteringen er basert på forsvarssjefens fagmilitære råd. Som Navarsete vet, har regjeringen gjort store investeringer på basen på Bardufoss. Nytt hangarbygg, ny brannstasjon, forlegninger og infrastruktur. De nye NH90-helikoptrene til Kystvakten skal operere derfra, og det ligger etter oppbygningen av basen godt til rette for drift og vedlikehold av NH90 på Bardufoss. Men dette snakker aldri Navarsete og Sp om, for det passer ikke inn i deres historieskriving.

Navarsete sier at hun vil styrke Heimevernet. Senterpartiets «styrking» handler kun om antallet soldater i strukturen, uten å ta hensyn til hvilke oppgaver de skal løse eller om de er øvd og trent, med riktig utsyr. Vi ønsker å styrke Heimevernet på en annen måte enn Senterpartiet. Forsvarssjefen anbefalte en områdestruktur på 30.000. Vi anbefalte 35.000, i tillegg til en innsatsstyrke på 3.000 soldater. Denne strukturen vil kunne løse Heimevernets oppgaver på en god måte. Det viktige nå er at den styrkestrukturen vi har vedtatt øves, trenes og utstyres godt. De siste årene er HVs budsjetter styrket betydelig. HV øver mer, får nytt materiell og våpen, og har utstyr og kjøretøy som er vedlikeholdt for første gang på mange år. En helt ny logistikkløsning gir HV en høyere beredskap, raskere reaksjonsevne og større utholdenhet. Det er styrking av forsvarsevnen i praksis.

Både beslutningen om å legge ned Andøya flystasjon og flytte helikopter fra Bardufoss til Rygge har vært krevende politisk. Like fullt er dette viktige og riktige beslutninger for å få det Forsvaret vi trenger. I en valgkamp kan det være fristende å fremstå som Ole Brumm, og si ja takk begge deler. Det er viktig for forsvarsevnen at vi motstår den fristelsen. Navarsete gjør det dessverre ikke.