Nå er det alvor, folkens!

TVANG: - Vi vet allerede at Finnmark og Troms fylker tvinges sammen dersom vi ikke nå får et maktskifte, men hva med kommunene? spør Sandra Borch og Per Gunnar Stensvaag. Foto: Trond SandnesFoto: Trond Sandnes

Flyttinga til henholdsvis Rygge og Evenes er militært, samfunnsmessig og økonomisk helt vanvittige prosjekt

Sandra Borch og Per Gunnar Stensvaag, stortingskandidater, Senterpartiet
debatt

11. september står landet ditt, fylket ditt og kommunen din foran et skjebnevalg. Hva slags Norge får vi dersom Høyre/Frp-regjeringa blir sittende? Vinner Erna & Co valget, vil de ta det som et kvalitetsstempel på sin politikk, et signal om at de kan kjøre videre i samme spor, bare med mye mer trykk enn før.

Vi vet allerede at Finnmark og Troms fylker tvinges sammen dersom vi ikke nå får et maktskifte, men hva med kommunene? En drøy uke før valget slapp katta så til de grader ut av den blå-blå sekken. Frps nestleder, Per Sandberg, proklamerte at reduksjonen av antallet kommuner skal fortsette. 160 er hans mål.

Kommunalminister Sanner fulgte opp uten å ville tallfeste, men fra før vet vi at Høyre har antydet 100 og deres støttespillere i NHO 77. Marerittet vil altså fortsette. Det som i utgangspunktet skulle være en reform basert på frivillighet, utartet via tvilsomme gulrøtter og utilbørlig press til ren skjær tvang for et tilsynelatende tilfeldig utvalg kommuner landet rundt.

Her i strøket ble bare Senja rammet i første omgang. Resten av Midt-Troms slipper neppe unna i neste runde. Høyres uttalte mål er fire kommuner i Troms som for din del altså skal bli en del av en region vi ikke vet navnet på ennå. I henhold til blå-blå karttegning ligger det da an til at Målselv, Bardu, Sørreisa, Dyrøy, Salangen og Lavangen må slå følge med Tranøy, Torsken og Berg inn under Lenvik.

Fylker, kommuner, politidistrikter, lensmannskontor, lokalsykehus, tinghus, høyskoler, NAV- og skattekontor osv. må visst være stort for å være bra i lille Norge. Alle disse sammenslåingen vil selvfølgelig bety en sentralisering vi aldri har sett maken til før. Den eneste medisinen mot den tiltagende reformpsykosen landet utsettes for, er en ny regjering med et sterkt Senterparti.

Som om ikke alle disse reformene skulle være nok, har vi også Langtidsplanen for Forsvaret. Aller verst her er skjebnen til 339-skvadronen på Bardufoss og vedtaket om å legge ned Andøya flystasjon. Flyttinga til henholdsvis Rygge og Evenes er militært, samfunnsmessig og økonomisk helt vanvittige prosjekt med kostnader så astronomiske at beløpene det ellers krangles om i denne valgkampen blir som lommerusk å regne.

Blåfarginga av landet vårt vil fortsette med både raskere og tjukkere strøk dersom denne regjeringa beholder makta. Velgerne må nå se for seg hva slags samfunn vi da får i løpet av bare en valgperiode til. Nå er det alvor, folkens. Gå derfor mann av huse og stem dem ut!