regjering og noen til, tror åpenbart at svaret på alt i samfunnet er sentralisering og tvangssammenslåing. Gjennom den ene reformen etter den andre under dekke av å påstå at man endrer til det bedre, er realiteten sentralisering, byråkratisering og tvangssammenslåing. Reformer ofte uten annet reelt innhold enn fjerning og sentralisering. Dagens regjering har begått språklig mishandling av reformbegrepet, og steg for steg gir de ytterligere kraft til sentraliseringen og byråkratiseringen av Norge. Ressursene og verdiene man finner i hele landet vil man ha, men det er visst et problem at det bor folk her. Det siste vil åpenbart dagens regjering gjøre noe med, og de er godt i gang. Det vil endre Norge til et annet land, til et land jeg ikke tror så mange egentlig vil ha.
Verden og landet har behov for det Nord-Norge produserer, basert på de rike naturressursene og mulighetene landsdelen har. Det være seg innen sjømat, turisme, landbruk, mineraler og olje/gass. At folk og næringsliv her blir stadig dyktigere til å skape verdiene, se mulighetene og bidra til vekst og utvikling basert på de fantastiske ressursene vi har, skal nasjonen Norge og vi alle prise oss lykkelige for. Det samme kan sies om resten av Distrikts-Norge også. Nasjonen Norge lever på de ressursene som finnes og foredles i Distrikts-Norge. Så lenge disse verdiene kommer hele landet og hele befolkningen til gode er det bra for oss alle.
Sittende regjering (med støtte fra litt ulike stortingsflertall) har pøst på med den ene sentraliseringsreformen etter den andre, og viser med all tydelighet at man vil ikke hele landet, hele befolkningen, hele nasjonens beste. Det være seg kommunereform, politireform, regionreform, NAV-reform, skattepolitikk eller fiskeripolitikk, og uforstand i forsvarspolitikken, der terrorfare i Oslo-området framstår som viktigere enn et troverdig forsvar av hele landet i nord. Eller for den del; regjering- og stortingsflertall sin tyning av kommune- og fylkeskommunene, som igjen tvinges til redusering av tjenestetilbud og sentralisering også her. Samtidig eser statsbyråkratiet ut, og mere makt flyttes fra lokale og regionale folkevalgte, til Akersgatas maktbase i Oslo. Er det rart reaksjonene kommer? Nei, de burde bare bli enda kraftigere spør du meg. I tillegg så tror jeg på representanter fra Frp/H når de sier at dette ønsker de å gjøre mere av om de får fortsette i regjering. Det trenger vi ikke.
Hele landets utvikling og framtid er avhengig av en infrastruktur som gjør det mulig å nyttiggjøre oss disse ressursene framover. For å si det enkelt: «Det slaktes ikke en laks langs E6 i Troms». Man er avhengig av hele transportinfrastrukturen; både riksvegen, fylkesvegen, skredsikringa, fylkesvegferga og alt som skal til for at varene og menneskene skal komme seg dit de skal. Bare slik kan lokalsamfunnen i hele landet fungere og utvikles.
I vår la Frp/H regjeringa fram sitt forslag til Nasjonal Transportplan 2018-2029, og fikk flertall for det. Frp/H tok ikke utfordringen med å gi fylkeskommunene økonomisk mulighet til å løse etterslepet på fylkesvegene på 70-80 milliarder i landet innen rimelig tid. Senterpartiet foreslo på Stortinget et 10 årig vedlikeholdsløft for fylkesvegene i landet, der staten bidrar med en dobling av de økonomiske mulighetene i forhold til i dag. Frp/H tok ikke fullt ut utfordringa med å løse skredsikringsbehovene, som bare i Nord-Norge er på 18 milliarder. Frp/H tok ikke utfordringa med å planlegge og bygge for framtidas infrastruktur i hele landet, men 400 milliarder til jernbane i Sør-Norge hadde man.
Frp/H regjeringen gjorde heller ikke opp for den urett som rammet kystfylkene, da Frp/H i 2014 endret inntektssystemet slik at eksempelvis Troms fylkeskommune i 2019 har over 80 millioner mindre til å drive båt og ferge for hvert år. Da er det fortsatt slik at Frp/H mener det Per Willy Amundsen (Frp) og Jardar Jensen (H) sa i 2014, nemlig at dette skjedde fordi Troms og distriktsnorge ellers hadde fått for mye penger til båt og ferge. Amundsen ønsker å representere Troms på Stortinget, Jensen har vært sentral bidragsyter til regjeringens ønske om nedleggelse av Andøya flystasjon og helikopterbasen på Bardufoss. For å si det enkelt, vi trenger ikke fire år til med dette, vi trenger et regjeringsskifte, med et sterkt Senterparti. En regjering som vil bygge hele landet, med tjenester nært folk både i bygd og by.
Den reformen vi faktisk trenger, er en tillitsreform der staten Norge igjen har tillit til at de som faktisk gjør jobben vet hva de gjør, uten at man sentraliserer og byråkratiserer samfunnet i hjel. Det være seg politibetjenten, læreren, bedriftseieren, lokalpolitikeren, rørleggeren, fiskeren, løytnanten, gårdbrukeren eller sykepleieren.