Justisminister Per-Willy Amundsen skryter av 1.880 nye årsverk i politiet under den blå-blå regjeringen. Dette utsagnet er egnet til å misforstå. Vi snakker nemlig ikke om 1.880 polititjenestemenn i gatene. Vi snakker om 712 politifolk i gatene.

Nå er det ikke det siste helt korrekt heller, for de 712 nye polititjenestemennene (og kvinner) er ikke tilført for å styrke det lokale lensmannskontoret, men snarere en styrking av en politistasjon fjernt fra deg. Sp vil ha flere polititjenestemenn, nært der folk bor. Ikke milevis unna.

Amundsens 1.880 årsverk er et tall beregnet fra 2013 til i dag. Det var den rødgrønne regjeringen som stod for økningen av antall årsverk fra 2013 til 2014. Fra 2014 til i dag har den blå-blå regjeringen, på papiret, ansatt 1.335 flere politifolk i distriktene. I praksis så har ikke politidistriktene hatt råd til å ansette de polititjenestemennene regjeringen påstår. Den faktiske økningen i politidistriktene er på 861, hvorav 712 altså er faktiske politifolk som patruljerer gatene.

Justisministeren mener at for mange lensmenn har for korte åpningstider og for få brukere og at de derfor ikke lenger fortjener å ha sitt eget lensmannskontor. Argumentasjonen undergraver seg selv. Han klager først på at lensmannskontorene ikke har nok åpent, men understreker samtidig at kontorene ikke får besøk. Svaret fra justisministeren er derfor å satse på lengre åpningstid, på færre kontorer, helst lengre unna folk. Dette skal bidra til økt bruk...

Frp har blant annet argumentert med at reformen er nødvendig for sikre gode fagmiljø. Hvis det er slik at Frp måler gode fagmiljø i mange ansatte, så er det altså ikke nødvendig for Frp å sikre gode fagmiljø for 50 av lensmannskontorene. 50 av kontorene vil nemlig fortsatt ha fem ansatte eller færre (inkludert kontorpersonell). Reformen tar derfor ikke sikte på å bygge opp under godt politi-håndtverk ute i distriktene, det er stort sett forbeholdt byene.

I politidistriktene stilles det nå krav til at 80 prosent av befolkningen skal nås innen 45 minutter (raskere i tettsteder/byer). Dette kan lett måles på teoretisk ved hjelp av et kart. For de som bor i ute i periferien betyr dette i praksis at det ikke bør skje flere hendelser som involverer politi samtidig, særlig på kveld eller i helgene med kanskje bare en politibil på vakt. Responstiden vil nemlig synke dramatisk på den hendelsen som mister førsteprioritet.

Politireformen innebærer også at hele 20 prosent av befolkningen ikke kan forvente at politiet dukker opp innen en definert tid. Èn million mennesker må derfor ta høyde for at politiet ikke kommer når det er viktigst. Men senere...

Frp og Høyre legger opp til et politi som først dukker opp etter at en forbrytelse har skjedd. Sp ønsker et faktisk nærpoliti; et politi som er nær der folk bor, som løser konflikter på laveste mulige nivå, som ikke bruker unødvendig makt, som er tilstede før det skjer, og som hindrer at det blir et åsted. Dette gjør politiet best når de kjenner sitt nærmiljø, ikke i en patruljebil i et stort geografisk område. Lokalkunnskap er avgjørende for et godt og effektivt forebyggende arbeid der du bor.