Det er nærmest noe bibelsk over Ine Maries Eriksen Søreides retorikk i spørsmålene rundt helikopterstøtte til Hæren. Ja, da den store Mester mettet tusenvis på strendene ved Genesaretsjøen med noen skarve fisker og brød, vil forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide dekke Hærens behov for dedikert helikopterstøtte ved å nytte «rest»-kapasiteten (?) til Kystvaktens NH-90-helikoptre, 330-skvadronens redningshelikoptre og sikkert også Marinens fregatthelikoptre fremtidig stasjonert i Bergen av NH-90-typen, samt mulig innleie av sivile helikoptre.

Forsvarsministeren har sett lyset, vi andre som lever i realitetenes dunkle skygger kan bare misunne hennes klarsyn. Hva er så denne restkapasiteten som hun så mer enn velvillig ønsker å ødsle over Hæren, i fred, krise og krig??

Da Stortinget besluttet anskaffelse av åtte NH-90 Kystvakthelikoptre til erstatning for Lynx samt seks NH-90 til vårt fregattvåpen, var dette tuftet på en oppfatning av hvor mange flytimer disse 14 helikoptre skulle produsere hvert år. 6.000 flytimer ble estimert som det operative behovet fra daværende forsvarssjef for denne helikopterflåten på 14 NH-90. Sånn i folkelig snittregning betyr dette omregnet til ca. 430 timer pr. maskin pr. år, dette uten «bibelsk tillegg».

Luftforsvaret har så langt mottatt seks NH-90, som er satt inn i produksjon for Kystvakten, det mangler to stk til 337skvadronen, dernest kommer de resterende seks som skal lokaliseres i Bergen, for fregattvåpenet. Det har som kjent vært noen utfordringer med innfasingen, men nå går det langt bedre, med leveranser og mottak på Bardufoss, der svært kompetent teknisk og operativt mannskap omsetter skrogene til flytid.

Men, det er ett megastort men! Flytimeproduksjonen er milevidt fra det den burde være ift forutsetningene. I 2017 vil flytimeproduksjonen ligge betydelig under 1.000 timer totalt sett for de seks allerede leverte NH-90-maskinene. Snittet som skulle vært 430 timer pr. maskin, er litt i overkant av 100 timer pr. år, altså markant under det som var den operative bestillingen.

Skal italienerne som leverer NH-90 også ha skylden for dette? Nei, her må nok den manglende budsjettmessige prioriteringen, med å unnlate å øke den tekniske understøttelsen, bære hovedansvaret. Denne manglende ressurssettingen for å øke flytimeproduksjonen, unnlater forsvarsministeren behendig å nevne når hun snakker om å tildele Hæren «restkapasitet.» Det blir nok lite bedring fremover, uavhengig om antall NH-90-skrog overleveres fra fabrikken, dersom ikke NH-9-miljøene tilføres en kraftig prioritering av økonomiske rammevilkår, og at man kan bygge opp en robust vedlikeholdsorganisasjon internt i Forsvaret, i tillegg til de leveransene Patria kan utføre. Er årsaken til at driftssettingen av fregatt-helikopterbasen i Bergen, ligger ett år på etterskudd også er tuftet på manglende budsjetter?

Med dette bakteppet, er det at forsvarsministeren gjentar sine vyer om å utnytte «restkapasitet» slik at Hæren kan understøttes i sine operasjoner etter 2019-2020. NH-90-miljøet er satt i knestående med manglede budsjetter, og hun strør om seg med fyndord. Nå har vi fått lese at hun har tilegnet seg betydelig operativ erfaring med NH-90, da hun hadde en myr-landing her i vår, det er jo betryggende at vår øverste politiske ledelse, ut fra sine dyptgripende erfaringer, nå kan øse av sin nyvunne kunnskap.

I dette innlegget skal jeg ikke engang berøre det at NH-90 marineversjonen er lite egnet til å støtte Hæren der Hæren opererer, ofte utenfor allfarvei. Ei heller nevne at det å fly hæroperasjoner er et spesifikt fagfelt som krever omfattende trening (koster flytimer for trenin). Likeså for de som i dag flyr dedikert med Bell 412 for Hæren, hvis disse skulle konvertere til å fly og lande på bevegelige plattformer (Kystvaktskip/fregatter).

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide var i opposisjon en klart talende politiker som vi mange forsvarsvenner fikk særs god sans for. Ja, hun fremstod som selve symbolet på «løven». Etter fire år som forsvarsminister er nok dessverre «skinnfellen» et mer dekkende uttrykk. Hennes retorikk står til seks i en hver sammenheng, men i møtet med realitetene blir fyndordene bare flaue. Det holder bare ikke å love historisk satsning på inn- og utpust, når hun sender regningen for for eksempel NH-90 og Hærens investeringer langt etter 2020!