selvfølgelig greit at folk er uenige i regjeringens og Stortingets beslutninger. Men det er uryddig når denne uenigheten framstilles som manglende forståelse hos politiske beslutningstagere, inkludert meg — slik Nils Foshaug og Pål B. Nygaard gjør i Folkebladet 16. august.
La meg kort klargjøre noen fakta angående Hæren, helikopterstøtte og beslutningen om å flytte Bell-helikoptrene til Rygge. Helikoptrene er i dag spredt på to landsdeler og med ulike oppdrag. Kapasiteten utnyttes derfor ikke optimalt. Basert på Forsvarssjefens tydelige råd prioriterer derfor Regjeringen å samle Bell 412-kapasiteten på Rygge for å øke mobiliteten til spesialstyrkene for å bedre Forsvarets operative evne, i tillegg til å støtte politiets beredskapstropp. Flyttingen vil styrke evnen til å støtte spesialstyrkene og Beredskapstroppen i kontraterror-aksjoner i hele landet.
Prioriteringen av økt mobilitet for spesialstyrkene vil kreve både flere helikopterskrog og mannskaper på Rygge for å kunne øke treningsmengden. I tråd med regjeringens forslag i langtidsplanen, og Stortingets behandling av den, skal dagens fordeling av helikoptre på Bardufoss og Rygge videreføres inntil alternativ helikopterkapasitet er etablert, anslagsvis innen 2019-2020. Bistandsberedskapen på Bardufoss videreføres tilsvarende.
Tiltaket innebærer at det vil bli redusert helikopterstøtte til Hæren, men regjeringen er nødt til å se Forsvaret i et helhetlig perspektiv. Enkelte av oppgavene som Hæren bruker helikopter til i dag vil man måtte finne andre løsninger for — enten ved å bruke restkapasitet på NH90 og AW101, eller ved sivil innleie av helikoptre. Som langtidsplanen klart slår fast, er det også fullt mulig for Hæren å bruke Bell-helikoptrene i perioder, for eksempel i forbindelse med større øvelser. Jeg har aldri sagt, eller ment, at NH90 primært skal drive støtte til Hæren, men kapasiteten vil kunne brukes i enkelte tilfeller som støtte for Hærens behov. Det vet også Foshaug og Nygaard godt. Regjeringen har prioritert å bygge opp basen på Bardufoss, og den nye Hangar 6 ble nettopp åpnet. Det tunge vedlikeholdet på både fregattversjonen og kystvaktversjonen av NH90 skal i utgangspunktet gjøres på Bardufoss. Nytt messebygg og forlegninger er ferdig, og infrastrukturen oppgraderes. Den nye brannstasjonen åpnes offisielt nå i høst.
Så til landmakten. Ingen er uenig i at vi trenger en sterk og troverdig landmakt. Landmakten har alltid hatt, og vil fortsatt ha, en sentral rolle i forsvaret av Norge. Vi har ikke nedprioritert Hæren og Heimevernet, slik noen, inkludert Foshaug og Nygaard, hevder. Landmakten er blitt styrket, og skal styrkes videre. Samtidig er det avgjørende at landmakten videreutvikles og styrkes på den måten som gir best mulig effekt – og nettopp derfor igangsatte vi Landmaktutredningen.
Statusrapporten som ble lagt frem av utredningslederen 19. juni viser at det er betydelig rom for forbedringer av landmakten innenfor de planrammene som er trukket opp gjennom langtidsplanen, og som ligger til grunn i utredningsmandatet. Arbeidet hittil har avdekket at det er store utfordringer knyttet til kampkraft, reaksjonsevne, mobilitet og utholdenhet. Regjeringen legger fram i en egen proposisjon om den videre utviklingen av landmakten for Stortinget i oktober. Samtidig har vi styrket både Heimevernet og Hæren gjennom hele denne regjeringsperioden.
Bare i 2017 styrker regjeringen Hæren med om lag 314 millioner kroner, og HV med 191 millioner kroner. Vi kjøper også landrelatert materiell for 1,8 milliarder, der oppgraderingen av CV90 utgjør den største delen av dette. Regjeringen har også igangsatt anskaffelsen av kampluftvern til Hæren, så Hæren nå får kampluftvern for første gang siden 2004.
Regjeringen har i disse fire årene har vist i praksis at vi mener alvor i arbeidet med å bygge opp igjen forsvarsevnen, etter nesten tre tiår med underfinansiering og forvitring. Vi har gjort vanskelige og krevende valg, men valg som er nødvendige for å tilpasse Forsvaret til et nytt trusselbilde som ser helt annerledes ut enn for bare ti år siden. En solid uenighet om prioriteringer er realt, men Foshaug og Nygaards påstander bidrar dessverre ikke til en opplyst debatt.