I mars 2002
startet jeg som leder ved Heimly mottakssenter på Finnsnes. Den gamle ungdomsskolen, folkehøyskolen og forfatterskolen skulle være både HEIM og det skulle gi LY til flyktninger fra konfliktområder rundt om i verden.
Skepsisen var stor og underskrifter mot etableringen ble organisert. Men mottaket ble etablert, og i slutten av måneden kom de første beboerne. Vi ble så en liten gruppe på syv ansatte som utover våren tok imot 150 beboere. Det var svært spesielt og utfordrende og vi jobbet alle lange dager.
De som kom tidlig viste en stor forståelse for at mottaket ikke var tilstrekkelig klargjort, og alle tilbød seg å hjelpe oss med å komme i gang. Arbeidet med disse nye menneskene i byen vår ga oss inspirasjon og pågang til å få dette til. Og vi fikk det virkelig til. Det vil være feil å si at ingen på Finnsnes har hatt opplevelser knyttet til beboere på mottaket som en skulle vært foruten. Men når en tenker på at det gjennom de 15 årene mottaket har bestått har vært mellom 2.000 og 3.000 beboere som har hatt dette som sitt hjem, har de negative episodene ikke vært mange.
Vi som begynte fra starten merket en lokal skepsis blant en del av innbyggerne på Finnsnes. Men det gikk fort over. Lokale lag og foreninger har lagt til rette for integrering og deltakelse. En rekke ildsjeler på Finnsnes har bidratt til å gjøre dagene bedre for mange av beboerne. Det har vært innsamlinger av utstyr og klær. Denne listen er lang.
Kommunen har fra første stund vist en stor positivitet, profesjonalitet og velvilje for at deres oppgaver skulle utføres på best mulig måte. Og det har de fortsatt med i alle disse årene. Spesielt etter at de for ti år siden også ble eier av bygningsmassen til Heimly. Hero vil på vegne av beboerne takke voksenopplæringen, helse, barnevernet, barnehager og ikke minst skolene på Finnsnes, for deres store velvilje til å legge til rette for og handtere plutselige behov som dukket opp. Næringslivet har tatt imot beboerne, og mange har hatt kortere og lengre arbeidsforhold i lokale bedrifter. Politiet har fra første dag vist et engasjement for samarbeid med administrasjonen på mottaket, og har deltatt med informasjon til beboerne. Og de har raskt stilt opp når det har vært behov for det også.
Finnsnes har i denne perioden vist seg som en inkluderende og åpen by. Beboerne har meddelt oss at de blir godt mottatt rundt omkring, folk er vennlige og hjelpsomme. Mange som har flyttet fra byen har kommet tilbake eller sagt at de ville tilbake. For mange er Finnsnes den beste plassen å bo i Norge, og mange familier og enkeltpersoner har også blitt etablert i byen.
Sist vil jeg takke de ansatte gjennom disse 15 årene og for den innsatsen de har gjort. Dere har satt spor etter dere og kan være stolte av jobben som er gjort. Det ble skapt en arbeidsplass som på det meste hadde over 20 årsverk, og som gjennom tilsyn og andre former for kontrollmålinger viste seg å være av ypperste klasse i mottakssammenheng. Dette er også godt kjent i bransjen, langt utenfor kommunens grenser.
Den vide kompetansen en har opparbeidet gjennom arbeidet på mottaket vil en dra god nytte av i mange år framover. Andre etater har sett denne verdien, og mange ansatte har derfor også blitt rekruttert til andre jobber. Også internt i Heros organisasjon har flere ansatte fra Heimly fått stor tillit og blitt brukt til andre store oppgaver i bedriften, undertegnede inkludert.
Summen av alle disse bidragene har gjort Heimly mottakssenter til en suksesshistorie. En historie som mange skulle ønske kunne fått fortsette. Derfor vil Hero stå parat til igjen å kunne etablere seg på Finnsnes dersom muligheten skulle by seg. Som utflyttet finnsnesværing er jeg svært stolt over resultatet og at jeg har vært med og bidratt til det som det ble.
Sluttord: Som følge av lave asylankomster og mange nedlegginger av mottak har nå Hero rundt 3.000 senger som ikke er i bruk og dermed er på lager, hver måned leverer vi tilbake bygg som blir stående tomme, samtidig har antallet flyktninger i verden doblet seg siden Heimly ble etablert som mottak i 2002. Det er noe å tenke på i vårt velferdssamfunn.