Skal vi tillate at NNB på ny skrotes?

Samferdsel

SKROTES? Skal vi tillate at et prosjekt som i framtida blir livsviktig for Nord-Norge, svært viktig for landet som helhet og for bremsing av klimaforverringen, ennå en gang skal slenges på skrothaugen?Foto: Stian Jakobsen

100-årsperspektivet gjelder de som kommer til verden fra i dag og framover. Noe å tenke på?

Eivin D. Sivertsen, Bardufoss
debatt

Nord-Norge har tre (av sine 20) stortingsrepresentanter i transport- og kommunikasjonskomiteen. Alle er fra Nordland fylke, og alle er fra sørfylket, et område som allerede er dekket av jernbane — om enn skrøpelig sådan — til Fauske/Bodø. Tilfeldigheter?

I det området de tre nevnte kommer fra, ble det i forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) 2018-29 blant annet foreslått ny storflyplass i området, en flyplass ingen av luftfartsaktørene syntes å ha bruk for. Den fikk ikke gehør i stortingsbehandlingen, men slike ting bidrar til å trekke oppmerksomheten bort fra reelle behov. Man kan undres på om slike, urealistiske krav er ledd i arbeidet mot videreføring av Nord-Norgebanen (NNB), et arbeid som ikke nettopp er preget av mye dagslys.

Samtidig som NNB tegnes som småtteri transportmessig, blir den ressursmessig framstilt som et enormt sluk og i tillegg nærmest en teknologisk umulighet. Ingenting av dette er selvsagt sant. Alt kan plasseres i Donald Trumps kategori, «alternative fakta».

Videreføring av NNB, Fauske-Narvik-Harstad/Tromsø, ble allerede for 25 år siden beregnet som et samfunnsøkonomisk overskuddsprosjekt forutsatt at dagens beregningskriteria hadde vært gjeldende. Senere har potensiell godsfrakt (trolig også personfrakt) blitt mangedoblet.

NSBs hovedrapport fra 1992 er det eneste grundig gjennomarbeidede dokument vi har, som gir et realistisk bilde av problemer og fordeler ved bygging av banen Fauske-Tromsø/Harstad. Den er videre basert på hastigheter (200 kilometer i timen), kurvatur og stigningsforhold som også i dag trolig er brukbare, om man ikke stiller krav med sikte på å umuliggjøre banen.

1976-behandlingen var basert på foreldede krav til hastighet som gir billigere traseer, men tar man hensyn til den er prisen i 2017-kroner — 21 milliarder — ganske sammenlignbar med 1992 utredninger som gir 29 milliarder 2017-kroner.

2011-behandlingen var ingen utredning i det hele tatt, mest en oppramsing av relevante og irrelevante forhold og gir lite å bygge på.

Skal vi tillate at et prosjekt som i framtida blir livsviktig for Nord-Norge, svært viktig for landet som helhet og for bremsing av klimaforverringen, ennå en gang skal slenges på skrothaugen?

Motstanden mot NNB føres fortsatt langs mange akser, og fortsatt uten hensyn til fornuftig bruk av landets ressurser.

For at vi ikke må glemme NNBs klimabetydning, som også skyves så langt som mulig under teppet, skal jeg avslutte med et sitat fra Odd Ivar Pihlstrøms kronikk i Aftenposten 28. juli i år:

«Klimaendringene kan føre fil at store bygningsmasser kan ende som strandede verdier i et 50- til 100-årsperspektiv». (Dette er relatert til stigningen av havnivået).

50-årsperspektivet kan berøre de av oss som i dag er fra 0 til 50 år gamle. 100-årsperspektivet gjelder de som kommer til verden fra i dag og framover. Noe å tenke på?

Tilfeldigheter?