En god forsvarspolitikk må svare både på de sikkerhetspolitiske utfordringene vi har i dag, og de som kommer i fremtiden. Det er et åpenbart poeng, men realitetene i den vedtatte Langtidsplanen for Forsvaret er at man forlater ambisjonen om en balansert forsvarsstruktur, med Hæren og Heimevernet i sentrale roller. Statusrapporten for Landmaktstudien viser med all tydelighet at utviklingen går i feil retning. Venstre mener Hæren og Heimevernet må styrkes for å ivareta Norges forsvarsbehov for fremtiden.

Debatten om forsvarets utvikling er høyaktuell og bør bli en viktig del av valgkampen. De statsbærende partiene overbyr hverandre i å sette av midler til fremtidige forsvarsbudsjett. Men de bruker pengene feil. Å putte friske midler inn i dårlige investeringer er intet annet enn dårlig politikk. Vedtakene om å flytte de maritime overvåkingsflyene fra Andøya og helikoptrene fra Bardufoss er både uforståelige, ukloke og dessuten arrogante. Verken regjeringen eller Arbeiderpartiet har gitt noen god forklaring på hva som ligger til grunn for disse vedtakene.

Ved behandlingen av Langtidsplanen fikk Regjeringen Arbeiderpartiets støtte til å prioritere strategiske kapasiteter knyttet til innkjøp og drift av 52 fly av typen F-35, 5 nye P8 overvåkningsfly, 4 nye ubåter og intensiv bruk av 4-5 fregatter. Investeringene vil sammen med tilretteleggingen av nye flystasjoner legge beslag på så store deler av forsvarsbudsjettet, slik at de økonomiske rammene gjør det bortimot umulig å bygge opp troverdige landstyrker.

Uten langt mer robuste landstyrker enn det Landmaktstudien finner muligheter for, vil ikke Hæren og Heimevernet (HV) kunne spille den rollen landmakten bør gjøre i å forsvare landet, kontrollere norsk territorium eller sikre objekter. Landmaktstudien synliggjør svakheter ved det norske forsvaret som vil gjøre det vanskeligere å håndtere ulike scenarier og hendelser som kan oppstå i årene som kommer.

En tilstrekkelig prioritering av Hæren og HV, samt satsingen på et kystforsvar, krever vilje til å prioritere de økonomiske ressursene. Venstre viste ved behandlingen av Langtidsplanen i Stortinget en slik vilje, hvor en balansert utvikling av Forsvaret med prioritet til Hæren, HV og Kystforsvaret, ble avveid mot en noe langsommere innfasing av store investeringer i materiell. Landmaktstudien viser at Venstres politikk er både nødvendig og riktig.

Om vi kommer i posisjon etter valget, vil Venstre foreslå seks grep for å styrke forsvaret for fremtiden.

1) Vi vil videreføre Brigade Nord, og styrke Hæren gjennom etablering av et grensejegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og en bataljon ved garnisonen i Porsanger, uten å redusere eksisterende manøver/kampbataljoner som er Telemarkbataljonen, Panserbataljonen og 2. Bataljon. Hærens brigadestruktur er nødvendig å opprettholde for å kunne samvirke med allierte. Vedtatte og nødvendige investeringer må gjennomføres raskt, inkludert stridsvogner, kampluftvern og artilleri.

2) Vi vil styrke Heimevernet. HV må beholdes som egen forsvarsgren, og bygges opp igjen til en styrke på 45.000, inkludert 5.000 i en innsatsstyrke. Økte ressurser og utstyr må tilføres HV, særlig i Nord-Norge.

3) Vi vil beholde et kystforsvar. Kystjegerkommandoen (KJK) må videreføres som en del av marinen på Trondenes. KJK og Kystkorvettene/MTBer bør inngå i et nytt Kystforsvar, samtidig som vi viderefører Sjøheimevernet.

4) Vi vil videreføre 339-skvadronen og hovedbasen for helikoptre på Bardufoss, og gå inn for at Bell 412 SP er dedikert for Hæren inntil nye hærhelikopter anskaffes. Beredskapshelikopter på Østlandet opprettholdes med et detasjement fra 339-skvadronen.

5) Vi vil opprettholde Andøya flystasjon for maritime overvåkningsfly og ikke flytte disse til Evenes.

6) For å finansiere vår styrking av Hæren og Heimevernet, må vi om nødvendig være villige til å faseforskyve kjøp av 52 F-35. Kjøpet av 28 F-35 må gjennomføres i tråd med vedtatt bestilling, mens bestilling av ytterligere 18 F-35 kan utsettes noe. Bestilling av de resterende 6 F-35 kan avventes.

Venstres forslag bygger i hovedsak på faglige anbefalinger fra nåværende og tidligere forsvarssjefer. Det vil gi oss et bedre og mer balansert forsvar, som vil være i stand til å møte utfordringene Norge står overfor i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, i tillegg til å ruste oss for framtida. Like viktig er å sikre samfunns- og forsyningssikkerhet gjennom Totalforsvaret, både for egen befolkning og for allierte mottakstyrker.