Nok en oppklaringsrunde, Sivertsen

Tilsvar

ØKNING – Av en eller annen grunn påpeker Geir-Inge Sivertsen at jobbskapingen under Stoltenberg II-regjeringen kom med økt innvandring, skriver Tove Karoline Knutsen.
(Foto: Stian Jakobsen)

ØKNING – Av en eller annen grunn påpeker Geir-Inge Sivertsen at jobbskapingen under Stoltenberg II-regjeringen kom med økt innvandring, skriver Tove Karoline Knutsen. Foto: Stian Jakobsen

Sivertsen gir positiv og forekommende tilbakemelding på mitt innlegg i Folkebladet. Det er hyggelig, men det endrer ikke det faktum at Sivertsen nok en gang kommer med fantasifulle historier om skattekuttenes velsignelser, samt feilaktige tall for jobbskaping.

Sivertsen gjør et poeng av at jeg i mitt innlegg både snakker om nye jobber og antall nye sysselsatte. Joda, Sivertsen, jeg vet utmerket godt forskjell på de to begrepene. Jeg tror imidlertid den distinksjonen for de fleste vil være av temmelig akademisk karakter. Men skal vi være pinlig nøyaktig og gå til Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall, ser vi at antall nye jobber de siste årene faktisk er langt lavere enn vekst i antall sysselsatte. Fra 2013 til 2016 kom det knapt 25.000 nye jobber i Norge, mot nesten 360.000 i de åtte rødgrønne årene. Og kun 24 prosent av jobbskapingen under den blåblå regjeringen har skjedd i privat sektor. Sorry, Sivertsen, din påstand om 60.000 nye jobber i privat regi i denne stortingsperioden kan fremdeles arkiveres som «fake news».


Av en eller annen grunn påpeker Geir-Inge Sivertsen at jobbskapingen under Stoltenberg II-regjeringen kom med økt innvandring. Faktum er følgende: fra 2003 til 2015 økte etterspørselen betydelig i norsk økonomi. Fordi vi har et åpent europeisk arbeidsmarked, økte også andelen innvandrere i arbeidsstyrken — fra 8.6 prosent i 2007 til nesten 14.7 prosent i 2015. Det problematiske er ikke at folk fra Polen eller Litauen får arbeid i Norge, men at enkelte aktører i noen bransjer har utnyttet situasjonen og satt både lønnsnivå og arbeidsmiljø under press. Høyresidas unnfallenhet når det gjelder kampen mot sosial dumping er urovekkende. Gang på gang har regjeringspartiene stemt ned gode forslag i Stortinget for et mer anstendig arbeidsliv. Undersøkelser viser at et stort flertall i befolkningen mener at arbeidsinnvandring er positivt for norsk økonomi og at innvandrere skal ha samme mulighet til arbeid som nordmenn.

Det vrimler av myter om såkalt vekstfremmende skattelette fra høyresidas politikere. Men hverken Finansdepartementet eller økonomer forøvrig kan påvise noen forbindelse mellom lavere formueskatt og vekst i økonomien. Formueskatten er en personskatt og påvirker i utgangspunktet ikke bedrifter mer enn annen personbeskatning rettet mot rike eiere. En myte er at formueskatten er gründerfiendtlig, noe som ikke er riktig. Oppstartsselskaper er som regel ikke børsnoterte og verdsettes derfor normalt skattemessig til en mye lavere verdi enn reell markedsverdi. Det er også slik at bedrifter som går med underskudd og får likviditetsproblemer ved betaling av formueskatt, kan få utsatt skatten.


En annen påstand er at formueskatten er mer uheldig for konkurransekraften hos norske bedrifter enn andre skatter rettet mot bedriftseiere, og at dette vil redusere norsk eierskap. Feil igjen. Den totale skatten på personlig rikdom - det vi si formue, eiendom og arv - er i snitt 3 prosent i Norge og 5,6 prosent i OECD-området. Dermed «tappes» norske eiere faktisk i mindre grad av skatt enn andre lands eiere.

De skatter og avgifter vi sammen betaler inn til fellesskapet, skaper rammebetingelser som gjør Norge til et av verdens mest attraktive land å investere i. Kvaliteter som god velferd og tilgang til utdanning for alle er langt viktigere for sterk konkurransekraft enn fjerning av formueskatten. Sannheten er at Norge er et av de landene hvor det er lettest å bli rik, nettopp på grunn av en samfunnsmodell med god omfordeling, godt partssamarbeid i arbeidslivet og sterke velferdsordninger for alle.

Si din mening: Du er hjertelig velkommen til å kommentere denne artikkelen (stengt mellom midnatt og kl. 06:00). Du må være innlogget på Facebook for å kunne kommentere. Upassende og injurierende innlegg vil bli slettet! Hele debatter kan også bli fjernet uten forvarsel.

Varsle om upassende innlegg her

Følg Folkebladet på Facebook

Mer å lese på Folkebladet:
 

De skatter og avgifter vi sammen betaler inn til fellesskapet, skaper rammebetingelser som gjør Norge til et av verdens mest attraktive land å investere i.

Tove Karoline Knutsen
Leses nå
 
Folkebladet som E-avis