ØKNING – Av en eller annen grunn påpeker Geir-Inge Sivertsen at jobbskapingen under Stoltenberg II-regjeringen kom med økt innvandring, skriver Tove Karoline Knutsen.

Høyres Geir-Inge

Sivertsen gir positiv og forekommende tilbakemelding på mitt innlegg i Folkebladet. Det er hyggelig, men det endrer ikke det faktum at Sivertsen nok en gang kommer med fantasifulle historier om skattekuttenes velsignelser, samt feilaktige tall for jobbskaping.

Sivertsen gjør et poeng av at jeg i mitt innlegg både snakker om nye jobber og antall nye sysselsatte. Joda, Sivertsen, jeg vet utmerket godt forskjell på de to begrepene. Jeg tror imidlertid den distinksjonen for de fleste vil være av temmelig akademisk karakter. Men skal vi være pinlig nøyaktig og gå til Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall, ser vi at antall nye jobber de siste årene faktisk er langt lavere enn vekst i antall sysselsatte. Fra 2013 til 2016 kom det knapt 25.000 nye jobber i Norge, mot nesten 360.000 i de åtte rødgrønne årene. Og kun 24 prosent av jobbskapingen under den blåblå regjeringen har skjedd i privat sektor. Sorry, Sivertsen, din påstand om 60.000 nye jobber i privat regi i denne stortingsperioden kan fremdeles arkiveres som «fake news».

Det vrimler av myter om såkalt vekstfremmende skattelette fra høyresidas politikere. Men hverken Finansdepartementet eller økonomer forøvrig kan påvise noen forbindelse mellom lavere formueskatt og vekst i økonomien. Formueskatten er en personskatt og påvirker i utgangspunktet ikke bedrifter mer enn annen personbeskatning rettet mot rike eiere. En myte er at formueskatten er gründerfiendtlig, noe som ikke er riktig. Oppstartsselskaper er som regel ikke børsnoterte og verdsettes derfor normalt skattemessig til en mye lavere verdi enn reell markedsverdi. Det er også slik at bedrifter som går med underskudd og får likviditetsproblemer ved betaling av formueskatt, kan få utsatt skatten.