Etter at jeg

utfordret Arbeiderpartiets Tove Karoline Knutsen om å dokumentere sine påstander bedre, så leverte Knutsen et grundig svar til undertegnede. Selv om Knutsen og undertegnede neppe noen gang vil bli enige hva som er den beste politikken for vår nasjon, i dag og inn i framtida, så har jeg respekt for Knutsen som politiker. Hun er klartalende, engasjert og energisk og slike politikere trenger vi.

Jeg oppnådde imidlertid det jeg ønsket med å utfordre Knutsen, og hennes svar har i alle fall gitt meg en større forståelse for de viktigste forskjellene mellom Arbeiderpartiets og Høyres politikk.

Å diskutere virkningene av skattepolitikk med Arbeiderpartiet (Ap) er alltid like interessant. Der Ap fokuserer på at de 1.600 rikeste får mer å rutte med, noe de forøvrig alltid har gjort også med Ap i regjering, er Høyre mer opptatt av vekstfremmende skattelettelser for næringslivet ut fra filosofien om at dette bidrar til å skape flere og nye arbeidsplasser. Det er ikke først og fremst de aller rikeste som Knutsen henviser til som bidrar til dette, men gründeren og eieren av den lokale bedriften der folk flest bor, som skaper disse arbeidsplassene.

Argumentet hennes om at den borgerlige regjeringen bare har prioritert skattelettelser er feil. Omlag 14 prosent av de frie midlene denne regjeringen har hatt til disposisjon i sine budsjetter har gått til skattelettelser. De store pengene er brukt til å løse felles samfunnsoppgaver som skole, samferdsel og innovasjon. Samferdselsinvesteringene alene er tre ganger større enn skattelettelsene.

Arveavgiften har AP sagt de ikke skal gjeninnføre. Det er bra, men i følge Knutsen’s retorikk må vel det være en gavepakke til de 1.600 rikeste som hun henviser til. Ap ønsker å ta inn 15 milliarder i ekstra skatter og avgifter hvis de vinner valget. Det vil være en særdeles dårlig løsning for næringslivet, og for å skape flere arbeidsplasser. Så hvordan dette skal kunne bidra til å stimulere til vekst og flere arbeidsplasser i privat sektor er vanskelig å se for seg.

Så hevder Knutsen at da AP satt i regjering så ble det skapt en rekke arbeidsplasser. Det stemmer og det skulle bare mangle. Fordi vi hadde historisk høy oljepris, men andelen mennesker i jobb var på stedet hvil- og var faktisk nedadgående. Veksten i arbeidsplasser gikk i hovedsak til de 350.000 arbeidsinnvandrerne som kom til Norge i den perioden. Selv LO’s sjefsøkononom har påpekt at «siden finanskrisen i 2008 har hele sysselsettingsveksten tilfalt utenlandsk arbeidskraft».

Med flyktningekrisen og det største oljeprisfallet på 30 år, har regjeringen styrt Norge trygt gjennom en krevende tid. Mer enn 50.000 mennesker i oljebransjen har mistet jobben, men samtidig er det skapt 60.000 nye arbeidsplasser i privat sektor. Dette er altså ikke «fake news», slik Knutsen hevder, men fakta. Knutsen refererer i sitt innlegg til sysselsetting, det er noe helt annet enn antall arbeidsplasser. Her er altså Knutsen i en viss villfarelse, enten bevisst eller ubevisst. Sysselsettingsandelen i norsk arbeidsliv har gått kraftig ned siden 2008, noe som delvis kan forklares med flere eldre og flere innvandrere siden den tid. To-tredeler av nedgangen i sysselsetting skjedde for øvrig før 2013.

Det er nå et faktum at optimismen i norsk næringsliv er tilbake, etter korreksjonen av norsk økonomi som kom med oljeprisfallet. Samtlige analytikere predikerer en vekst i norsk økonomi, og arbeidsledigheten går ned i alle fylker sammenliknet med samme periode i fjor. I Troms har vi rekordlav arbeidsledighet. Ved utgangen av mai var arbeidsledigheten i Troms på 1,8 prosent.

Min oppsummering til Knutsen sitt innlegg, og slik jeg er i stand til å tolke forskjellene på Ap og Høyre sin politikk er dermed slik:

Der Høyre vil gjøre det mer lønnsomt å starte nye bedrifter og skape flere jobber, der vil Ap øke skatteregningene på norskeide arbeidsplasser og gi skattefordeler til utenlandske eiere. Der Høyre ønsker å gjennomføre nødvendige omstillinger og reformer i det norske samfunnet, der vil Ap konservere og reversere nødvendige omstillinger som partiet tidligere har vært enig i, og der Høyre ønsker å sette pasienten i fokus og sørge for pasientenes helsevesen der også private løsninger blir tatt i bruk, der vil Ap ha systemfokus der kun offentlige løsninger og tjenester er akseptable.

Med dette, så takker jeg denne gang Tove Karoline Knutsen for en saklig debatt, med ønske om en fortsatt god sommer, og forhåpentlig bedre vær. Et ønske jeg er helt sikker på at både Knutsen og jeg kan være helt enig i.

Forskjellene i Norge er blant de minste i verden, noe som er et sunnhetstegn for det norske samfunnet, skriver Geir-Inge Sivertsen. Foto: Trond Sandnes