Jeg sitter i
Berg Arbeiderparti, mitt parti som medlem i kommunestyret sammen med fantastiske partimedarbeidere som gagner Berg Kommune, snart Senja Kommune.
Jeg er sint og frustrert for tiden, og har vært det en god stund. Det er rikspolitikken jeg sikter til, og ser og opplever resultatene igjennom mange, mange år. DERFOR SITTER JEG MED REDNINGSVESTEN PÅ, OG STILLE I AP-BÅTEN i ren avmakt, Tove Karoline Knutsen.
Føler meg dessverre ikke trygg med denne kapteinen og hans mannskap. Burde vel ikke snakke Roma midt imot. Men frustrasjonen og avmakten tvinger meg til det, og svært mange medpassasjerer føler det samme. Partiledelsen er i et farvann de ikke kjenner, ei heller forstår med tåkelegging og snikk-snakk-manøvrer. Jeg kjenner dessverre ikke igjen mitt parti. Jeg er ikke i rikspolitikken, hvor mitt ståsted og hjemplass er glemt. Ja, hele Nord-Norge for den del. Du kan lure folket deler av tiden, og noen av folket hele tiden. Men du kan ikke lure hele folket hele tiden. Som en turist sa det så humoristisk og korrekt: «Det var som å kjøre i fjæresteinene her på Senja. Får kjøpe meg et nyrebelte ved neste besøk. Og datteren min som er gravid, tar jeg nå slett ikke med hit.» En annen turist så det også spøkefullt: «Er det senjatroll som har bygget tunnelene her ute med klubber og steinøkser, også som veinettet?» En annen turist mente at vi burde søke om sykkelritt hvert år. Slik kan jeg beskrive negativiteten i det uendelige, som jeg og vi hører daglig.
Vi bor og virker her, og ikke i Oslo. Vi ser nå resultatene av den politikken som dessverre har vært ført med mitt parti da de satt ved makten i mange år.
Nå får Ingrid Evertsen svare for seg selv, men mener en god del ligger her i tåkeheimen med det vi ser og opplever i dag. Da Ketil Solvik-Olsen kom til makten ble det virkelig sving på nye veier og lukt av asfalt alle steder. Til og med her på Senja. Og han er til stadighet her oppe og besøker oss «utlendinger» uten å klemme en torsk. Vi sitter faktisk den dag i dag og krangler, synser og mener blant annet om disse gamle små fergebaljene fulle av rust og elde fra før siste verdenskrig, mellom Andenes og Gryllefjord og Botnhamn og Brensholmen, om de skal gå til neste sesong eller ikke, eller er i stand til det. Trollfar og hans trollunger var med og åpnet fergeforbindelsen Andenes-Gryllefjord, 1.06. 1996. Enda er det diskusjoner om den skal gå eller ikke gå. En utrolig meningsløs diskusjon og uforstand, når man ser den veksten i turistnæringen og også andre næringer. Er du i stand til å se den, Tove? Det er greit at du prøver å korrigerer meg med din adresse i Tromsø. Jeg visste jo det, men for meg er det i Oslo du arbeider, og fritiden og ferietiden er det mange som oppholder seg overalt i dette landet.
Så kan man komme ved valg å vise seg frem i finstasen, slips og lakksko og klemme en torsk. Oppsøke gamlehjem med rød rose og gitar og gamle velbrukte sanghefter — en skam, spør du meg. Og som seg hør og bør, aviser fulle av lovord og valgflesk. Så har vi dette med Hæren på Bardufoss. Stomperud avkledd med spretterter illustrert i Folkebladet. Så har vi fiskeripolitikken, oljeboring ved Senjas kyst, som sier mye om vinglingen og tåkeleggingen i mitt parti. Vogntog i tusenvis som skrangler og lister seg etter geit stier og fjæresteiner.
For meg er det agnet både harskt og gammelt å bite i med det som vises i dag, og hva som er blitt lovet før i valgkamper. Jeg har i utallige leserinnlegg utalt meg omkring mitt barndoms sted og ditt. Så det lar jeg elegant ligge som det det er. Jeg både «ser» og har opplevd den siden. Jeg har fått føle på trollskinnet i så måte, når man sier i fra hvor virkeligheten er og hva som må til, for døve ører. Men den tar jeg på strak arm, og vil også i femtiden ha mine meningers mot med følelser eller ikke følelser. Men nå endelig er disse mikrokommunene på vår Senja historie, med digre meningløse kommuneadministrasjoner som kjøper nær sagt alt andre steder. Det fremheves demokrati som vi kan diskutere at og frem og i mente. Men demokrati synes bare å gjelde i større fora og sammenhenger hvor følelser ikke er så fremtredende. Jeg liker ikke tvang, var det en som utalte seg. Men det får nå være måte på å holde liv i noe som det ikke er liv i. Nå endelig kan vi se en ny vår, ny kommunepolitikk og nytt mannskap i den nye tiden som er, og har vært i lang tid. Tiden er overmoden med de følelsene vi en gang hadde i våre kommuner, og på høy tid å legge bort.
Bygg bruer — riv murer, vi begynner å føle og ser en tendens allerede. Et nytt håp er tent, om man er finnsnesværing, torskenværing, grylleværing, tranøyværing, dyrøyværing, husøyværing og så videre, spiller ingen rolle. Det er lov å kalle seg det. Husk, Tove Karoline: Det er her i Nord-Norge og på Senja som store verdier skapes. Vær mer opptatt av å legge disse kriteriene som trengs for vekst og flyt. Legg bedre til rette, uten så mye synsing, fremmedspråk og opplært politikerspråk, som ikke gagner noe som helst. Jeg vil ha resultater her vi bor og eksisterer, og ikke valgflesk som er gått ut på dato, og er på tilbud ved valg.
Jeg er minstepensjonist, får utbetalt 15.829 kroner. Har arbeidet i lønnet arbeid siden jeg var 14 og et halvt år gammel. Ap-Støre, mitt parti tilbyr meg og andre minstepensjonister 300 kroner i året hvis de vinner valget. Det vil si 82 øre per dag. Jeg blir bare mektig imponert, Tove Karoline Knutsen.
Jeg er opptatt av mitt arbeid, skapertrang, mitt Senja, vekst og trivsel der jeg bor og tilhører, Ikke der jeg «ferierer» i min fritid.
Ap har full inndekning for våre politiske prioriteringer, hevder du med store fine ord? Joda, den har vi hørt før den, og til hvert valg. Vises det? Og hvor?
Det blir dessverre mer og mer vanskelig for meg å gjøre et valg. Jeg hører i horisonten ordet sterkere og sterkere. POLITIKERFORAKT. Jeg velger å sitte med flytevesten på enn så lenge. Så får jeg ta et valg, et ferskere valgflesk, og resultater jeg kan «se», når den tiden kommer som kan vise til resultater og større makt for gjennomslag. Jeg ser store forandringer ved denne regjeringen, og vil aldri bli en sofademokrat, men er nå for alvor i tenkeboksen. Ingrid Evertsen. Jeg forstår ditt valg og frustrasjon.