Den folkekjære
musikeren Benny Borg synger slik: «Den største reisen den gjør jeg i meg selv». «Meg selv» er også kroppen., som i løpet av ca. sju år dør, men erstattes av nye celler. «Av jord er du kommet». I alt glømmer jeg ikke hva apostelen Paulus skreiv slik til menigheten i Korint: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?» (1. Kor. 3,16) Kroppen er bolig for ånd!
Overskrifta er utfordrende, men jeg begrenser ved bare å beundre kroppens anatomi (bygning) og fysiologi (funksjon). I forbindelse med bygging av toppspennet på Gisundbrua kom en av de teknisk ansvarlige noe ubetenksomt med denne uttalelsen: «Den buete ryggraden i kroppen vår og noe av beinbygninga er konstruert etter samme mønster som Gisundbrua». Jeg tenkte: Hvem var først av de to konstruktørene?
Som gutt i mellomkrigstida opplevde jeg voksne, filosoferende Edvard som nærmeste nabo. Han regna fødselsdatoen sin fra befruktningen, unnfangelsen — altså ni måneder før han kom ut av mors liv. Edvard var forut for si tid når han tenkte at menneskelivet starter ved konsepsjon (befruktningen).
Alle arveegenskapene, utviklingsmulighetene er da fastlagt, men miljøet bestemmer hvilke arveegenskaper som skal komme til utfoldelse. Fosterstadiet og barns første leveår er grunnleggende, viser forsking. Det får negative virkninger på fosteret dersom gravide for eksempel bruker alkohol og narkotika.
I et TV-program nylig fikk vi konkret se hvordan det skjer ei programmessig utvikling av alle kroppsdeler hos fosteret under svangerskapet. Tar vi det som sjølsagt? Et avvik på ett kjønnskromosom (bærer av arvestoff), kan for eksempel føre til Downs syndrom. Skjer for eksempel ikke sammenvoksingen av lepper og ganer i fosterstadiet, blir det hareskår og åpen gane. Kirurgiske og medisinske spesialister kan rette på mye i vår tid. Likevel er vi i vårt velferdssamfunn opptatt med bortsortering av liv — nå også ut fra kjønn og ved trillinger. Hvor skal grensen gå for sortering?
Så noen streif med beundring over kroppen vår hvor Cap Lex i noen grad er kilde:
Huden, størst av kroppsorganene i overflate og vekt, beskytter, regulerer kroppstemperaturen ved variasjoner i blodtilførsel og svettekjertler, registrerer kulde, berøring og smerte.
Viktige, utsatte deler av kroppen er beskytta, for eksempel hjernen og øynene i kraniet, ryggmargen i ryggsøylen, hjertet, lungene, levra i brystkassen. Ubeskytta ører og neser tåler en støyt fordi de er av brusk i motsetning til trommehinna, hammeren, ambolten og stigbøylen og sansenervene, som ligger godt beskytta.
Hjernedelene er sentrum for bevisstheten og samordning sanseimpulsene — som en telefonsentral. Ryggmargen og spennet av nerver ellers er kontaktnettet. I hjernedelene ligger sentrer for regulering av hjerte-, åndedretts- og fordøyelsesvirksomheten, for søvn og våkenhet og kontroll av refleksbevegelser. Noen nervebaner i hjernen krysser hverandre slik at høyre hjernehalvdel styrer venstre kroppshalvdel og omvendt.
Skjelettet i samarbeid med musklene holder oss oppreist og gående. Ryggraden med sine mange hvirvler gjør oss bøyelige. Kuleleddene i skuldrene og hoftene gir oss muligheter til vridninger. Albueleddene kalles hengsleledd fordi de virker som bevegelige dører på hengsler. Handrotsbeinene og fingerleddene gir stor bevegelighet og meistring av finstilte arbeidsoppgaver. For et handverk!
Fordøyelsesorganene har som oppgave å gjøre maten tilgjengelig slik at blodet kan føre næring til alle cellene i kroppen. Det begynner med tygging i munnen, fortsetter gjennom spiserør, mage, tynntarm, tjukktarm og endetarm. Så fortsetter det gjennom den seks-syv meter lange tynntarmen med millioner av næringsoppsugende tarmtotter. Første del av tynntarmen kalles tolvfingertarmen På sin vei gjennom fordøyelsesorganene utskilles fordøyelsesvesker som spytt, magesyre, bukspytt, galle og tarmsaft. I den 1,5 meter lange tjukktarmen suges næringsveskene opp og ufordøyelige rester forlater kroppen.
Noe fra diktet «Hjertet mitt» av Odd Grythe synes jeg passer som avrunding:
«Du rare, gamle hjertet mitt! I mellom kan du smerte litt og hoppe litt og stanse litt og stoppe litt og danse litt. Takk for hvert slag du slo for meg, for hver en dag du sendte blodets varme strøm igjennom meg, til dåd og drøm! Tenk for en jobb som du har hatt, som sto i både dag og natt! Og nå — som jeg er sekstini — vil hjertets taksameter gi en samlet sum på per i dag — to komma seks milliarder slag! Og enda gir du ikke opp! Vel, engang må du jo si stopp — litt sliten etter livets spill og alt du skaffer krefter til. Og alt holdt du ut! Og takk for det! Og så: La livets vilje skje!