Ulven — en lystmorder

Rovdyrpolitikken i Norge er ute av kontroll

INSTINKT - Tenk deg — barn blir skremt av ulv, springer og detter. Da er ulvens jaktinstinkt straks pirret og så — tenk selv! skriver Sverre Stenvold. Her et illustrasjonsfoto fra boka «Ulv!».Foto: Ingun A. Mæhlum

Vi har til gjengjeld alt for store bestander av bjørn, jerv, gaupe og ørn som bandlegger store produktive utmarksområder

Sverre Stenvold
debatt

ARTIKKELFORFATTER Av Sverre Stenvold, SørreisaFoto: Privat

meg ulvens herjinger i saueflokkene på Østlandet — blant annet i Akershus og Oppland. Jeg har ingen problemer med å forstå foreldre som er redde for barna sine der ulver ferdes nær hus og på gårdsveier. Tenk deg — barn blir skremt av ulv, springer og detter. Da er ulvens jaktinstinkt straks pirret og så — tenk selv!

Dette og mye, mye mer, viser hvor feilslått og ute av kontroll rovdyrpolitikken i landet Norge er. Ingen av rovdyrene i Norge er utryddingstrua. Reis for eksempel til Russland og få så mye ulv du vil.

Her følger, i kortform, noen få hendelser om ulvens herjinger i Indre Troms fra den tid her var «styggmye ulv». (I dag er området ulvefritt):

1. Våren 1951 drepte en ulveflokk «flere hundre reinsdyr deriblant mye kalv» i Julus- og Jertalia i Dividalen i Indre Troms. (I området der Troms Turlag (DNT) i dag har sine to turisthytter, Dividalshyttene, i Øvre Dividal Naturpark.) Fortvilte svenske reingjetere kom fram til Frihetsli og bad om hjelp. Samene hadde ikke våpen å hjelpe seg med. Tre menn fra gårdene i Frihetsli og den ene samen, alle utstyrt med våpen m.m., tok straks på vei innover dalen/fjellet for å få has på ulvene. En av minst fire ulver ble sårskutt, vomskudd. Denne ulven ble ikke funnet da han unngikk alle snøflekker, men døde helt sikkert. De andre ulvene rømte området. Hele historia har overskrifta: «Da ulven gikk berserk og massedrap rein i Jerta- og Juluslia, Dividalen i Troms» etter bandopptak med jegeren som skjøt ulven.

2. Ulven befester sitt ry med å være ei effektiv drapsmaskin. Ei natt, tidlig på etterjulsvinterern 1955, kom en ulveflokk på sju stykker fra Leina-/Altevasstraktene med strak kurs over fjellet Duoibalat (Doipil) og til Juluslia i Dividalen. Her gikk det en flokk reinsdyr som ulvene sikkert fra før visste om. Denne natta drap ulvene fjorten voksne reinsdyr, deriblant drektige simler (med kalv). Det var ikke uvanlig å finne dyr komme slepende med tarmer hengende etter seg — etter et ulveangrep. Et jaktlag som lå i Havgavuomhytta og fanga ryper kan/kunne fortelle dette.

3. Året kunne være 1916. Buskapen; kyr, geiter og sauer, var sluppet ut av sommerfjøset etter morgenstellet. Gjeterne, ei jente og en gutt, ti og åtte år, ble en halv time forsinka. I løpet av denne halvtimen hadde ulven/ulvene tatt livet av seks sauer og ei geit, 600-700 meter sør for gården Frihetsli.

4. En annen dag ble en sau drept av ulv selv om to guttegjetere var sammen med buskapen. Dette utspant seg bare 200-300 meter nord for gården Frihetsli.

5. «Ei frostklår natt uti mars» 1913 slo en «ganske stor og kraftig hannhund» lag med ei ulvetispe. «Etter ei tid ringte lappefogden opp til far og fortalte at de svenske flyttsamene hadde sett hunden på Frihetsli sammen med en ulv som var så fæl til å drepe rein». Denne spesielle historia er fortalt av Konrad K. Stenvold (1908-2012) og ført i pennen ved Dagfinn Stenvold under tittelen «Et hundeliv».

I Troms fylke skal det i dag ikke være ulv takket være reindrifta. Men, vi har til gjengjeld alt for store bestander av bjørn, jerv, gaupe og ørn som bandlegger store produktive utmarksområder, og som i tillegg er ei stor utfordring for ei enda eksisterende reindrift- og sauenæring. Og, hvor stor skade gjør ørna også på fuglebestandene — for eksempel i fuglefjellene? Gaupa kom rekende til Troms fylke omkring 1960, og er dermed en fremmed art her. Til naturfanatikere spesielt: Fremmedarter i faunaen har ikke noe der å gjøre — og bør utryddes.