Ole Roger Storås har tydeligvis ikke fått meg seg hele tanken med en tunnel fra Gibostad til Bjorelvnes. Det er jo meningsløst å sende all sjømateksport som kommer til Bjorelvnes via Finnsnes. Dersom denne vrangforestillingen av transportbildet gjenspeiler holdningene til politikerne i Lenvik er det grunn til alvorlig bekymring. Hvorfor er det viktig at all trafikk til og fra Senja skal passere Finnsnes?
Transporten skal gå korteste vei til Aspelund. Om det blir gjennom Sollidalen eller tunnel gjennom Kistefjell får bli en vurdering i planleggingsfasen. Hensikten med en tunnel mellom Gibostad og Bjorelvnes er jo blant annet å minske trafikken gjennom Finnsnes. At vi får en økt turiststrøm til Senja er alle enige om, men heller ikke alle disse kommer innom Finnsnes. Mange trafikkerer strekningen Gryllefjord-Botnhamn eller vise versa.
Folkebladet-TV: Her vil de ha ny forbindelse til Senja
Hvor visjonær er politikerne i Lenvik? Er det noen av dere som har tenkt gjennom hvordan Lenvik (Senja) skal se ut om ti år, om 20 år eller 50 år? Hvordan vil vi ha det og hvilke grep må gjøres for å få det slik vi vil ha det? All erfaring viser at utviklingen går fortere enn man aner og uten planer blir løsningene dårlige. Politikerne har ansvaret for å ivareta og legge til rette for befolkningen i hele kommunen.
Tall er ofte viktige for å synliggjøre dimensjoner. I 2014 gikk det 11.000 vogntog med sjømat fra Senja over Gisundbrua. Tallet er selvfølgelig høyere i dag, og vil etter prognosene være doblet i 2030. Minst 60 prosent av denne trafikken kommer fra Nord-Senja (Senjahopen, Husøy, Botnhamn).
En tunnel fra Gibostad til Bjorelvnes med forbindelse videre til Aspelund vil redusere distansen med ca 30 km i forhold til i dag. Et vogntog bruker selvfølgelig mindre drivstoff pr mil når den er tom enn når den er lastet. I snitt vil forbruket ligge på ca fem liter pr mil (tom/lastet). Ved å holde oss til 2014-tall vil det gi følgende besparelse: 6.600 vogntog kjører seks mil mindre. Det tilsvarer en besparelse på 198.000 liter diesel og fører til ditto mindre utslipp av eksos og miljøgasser i vår kommune. Fraktomkostningene reduseres med rundt tre millioner kroner. For hver tur vil sjåføren spare èn time i kjøretid. Det vil gi en besparelse på 6.600 timer. Godt og vel tre årsverk. I 2030 vil altså disse besparelsene vær dobbelt så store.
Turistnæringa er i sterk vekst, noe som etter alle prognoser vil fortsette. Nåsituasjonen for Mefjord Brygge er at de kjører minimum fire ganger pr uke strekningen Mefjordvær-Buktamoen. For denne bedriften vil en tunnel gi betydelige besparelsene. Fire turer gir 24 mil besparelse pr uke, altså 1.248 mil på årsbasis tilsvarende 19.968 kroner i reduserte drivstoffutgifter. (Forbruk èn liter pr mil til kr 16 pr liter). Bedriften vil samtidig spare èn time pr tur, noe som tilsvarer 204 arbeidstimer. Med en timelønn på 300 kroner vil det utgjøre 61. 200 kroner. I tillegg kommer reduksjon i vedlikeholdsutgifter på kjøretøy. En besparelse på over 80.000 kroner pr år er betydelig for en bedrift som Mefjord Brygge. Det er også andre turistbedrifter på Nord-Senja som bedriver slik transport.
Bare disse tre eksemplene skulle etter mitt skjønn være mer enn nok til at alle politikere i Lenvik (og Berg) ville hive seg rundt og fortest mulig få bygd en tunnel mellom Gibostad og Bjorelvnes. Samtidig er det en gylden mulighet til å legge til rette for etablering og vekst utafor sentrum. For sjømattrafikken fra Torsken kommune vil en tunnel også kunne ha betydning. Avstanden fra Svanelvmoen til Gibostad er ikke betydelig lenger enn Svanelvmoen-Finnsnes.