Sammenligna med mange andre folk i verden har vi det veldig godt i Norge og stort sett uavhengig av regjeringsalternativer. Ordet solidaritet, moderasjon og nøkternhet er nesten blitt fremmedord. Likeverd mellom mennesker, utjevning i levestandard nasjonalt og internasjonalt er solidaritet også nødvendig for å hindre krig, nød og død. Skal det monne, må vi i den rike del av verden løfte i flokk, og ikke bare de rikeste.

Likevel — nesten fra hele det politiske partifargespekteret blir vi før hvert valg fortsatt lova «gull og grønne skoger». Vi lar oss lokke og stemmer på samme løfteparti. For våre barns framtid kan vi ikke fortsette «dansen rundt gullkalven», men satse på politikere og partier som vil endring.

Ifølge gallup vil intet parti aleine få flertall etter stortingsvalget 11. september. Noen partier må samarbeide for å få ei varig, arbeidsdyktig regjering. Under flertallsregjeringa Stoltenberg (Ap, Sp, SV) var det meste av sakene avgjort bak lukkede dører før de kom til Stortinget. Under regjeringa Solberg, som er ei mindretallsregjering, er det større åpenhet (og utad støy), men mulighet til forhandsdebatt utad og endringer i Stortinget. Gjennom samarbeidsavtalen med den nåværende regjeringa Solberg har KrF og Venstre hatt relativ stor innflytelse både på budsjetter og ellers. Politisk klokskap og ideer er ikke forbeholdt ett parti.

Både fra Høyres og Aps statsministerkandidater virker det som KrF er en attraktiv regjeringspartner fordi KrF trulig kan komme i en vippeposisjon. I forbindelse med KrFs landsmøte 2017 var det mange spekulative medieoppslag om at KrF nærmest var på vei inn i ei Ap-leda regjering. Som KrF-medlem stoler jeg mer på vedtak fatta i KrFs landsstyre november 2016 og i siste landsmøtet 2017. Disse gjør det klart: Ut fra ei omfattende høring fra alle landets KrF-lag vil landsledelsen i KrF arbeide for ei regjering i 2017 som er sammensatt av flest mulig av sentrumspartiene (også Sp) og partiet Høyre. Dette gir det beste grunnlaget for å få mest mulig gjennomslag for KrFs verdier og politikk.

Det blir så opp til velgerne ved stortingsvalget om det blir ei slik sentrum/høyreregjering. Dersom dette ikke lykkes, vil KrF sannsynlig velge opposisjon med base i Stortinget. Frp avgjør i tilfelle om det er bedre for landet å få ei regjering basert for eksempel på Ap, SV, Rødt, Sp enn ei regjering av Høyre, KrF og V. Vi velgerne kan her påvirke resultatet.

”Blott ved sin eksistens har KrF påvirka norsk politikk,” har jeg lest på lederplass i VG. Ei meiningsmåling av instituttet Sentio forteller at over 31 prosent av befolkninga er åpen for å stemme på KrF. Ei sikrere måling var stortingsvalget 1997 – da hver femte velger (20,3 prosent) i Lenvik stemte KrF. Potensialet er uansett større enn 5,6 prosent — landsresultatet ved siste stortingsvalg. Valget er hemmelig, og vi velgere velger.