Folks trygghet — et politisk ansvar

Kronikk: Sentralisering og sårbarhet

KRAV - Uansett hvor i landet man bor, har alle krav på å vite at man har vern mot vold, beskyttelse mot brann og beredskap mot sykdom og akutte hendelser, skriver Sandra Borch.Foto: Torgeir Haugaard

Folk i Norge ønsker ikke å bli overstyrt og fjernstyrt

Sandra Borch
debatt

ARTIKKELFORFATTER Sandra Borch, SP.Foto: Erlend Aas, NTB Scanpix

Norge hatt blitt utsatt for så sterk sentralisering som nå. Før valget i 2013 påstod Frp og Høyre at Senterpartiets advarsler ikke var rette. Men etter fire år med Frp/Høyre-regjering, har vi fasiten.

Enten det er kommuner, fylker, NAV-kontor, skattekontorer, domstoler, forsvarsbaser, høyskoler og universiteter, har reformene gått i én retning: Sentralisering. Disse reformene er påfallende dårlig utredet og begrunnet, og møter naturligvis motstand fra folk i Norge som ikke ønsker å bli overstyrt og fjernstyrt.

En konsekvens av sentraliseringen er spesielt bekymringsverdig: Sårbarheten den påfører landet vårt. Det finnes ikke noe mer grunnleggende ansvar for norske folkevalgte, enn ansvaret for folks trygghet. Uansett hvor i landet man bor, har alle krav på å vite at man har vern mot vold, beskyttelse mot brann og beredskap mot sykdom og akutte hendelser.

Sykehus: Hvem ønsker å flytte med familien til et sted der de vet at de ikke får hjelp? Denne problemstillingen har nå rammet blant annet Narvik. Narvik og akuttberedskapen kjemper kampen mot sentraliseringskreftene i helseforetakene og Høyre/Frp-regjeringen. Narvik og lokalsamfunnet rundt Nar-vik kjemper for å bevare tryggheten for folk og tryggheten som deres lokalsykehus representerer.

I sykehustalen i 2015 sa Høyres helseminister Bent Høie: «For å drive akuttkirurgi kreves et pasient-grunnlag på minst 60.000 til 80.000 innbyggere». Heldigvis har den sterke sentraliseringsmotstanden gjort dette vanskelig å gjennomføre tett opp til et valg. Men Høyres ønske om sentralisering er like fullt mottatt hos ledelsen i helseforetakene. Dersom Høyre og Frp fortsetter å styre Helsedepartementet etter 2017 og holder fast ved sitt arbeid for sentralisering, tør jeg ikke tenke på hva som vil skje med det desentraliserte tilbudet innen helsetjenester.

Politi: Med Høyre og Frp i regjering har politiet gjennomgått den sterkeste sentraliseringsreformen i nyere tid. Fredag 13. januar ble det klart at 126 lensmannskontorer vil bli stengt i Norge. Dette innebærer blant annet at politikontoret i Salangen blir tvangsnedlagt. Samtidig lages store driftsenheter. Politiets Fellesforbund har advart mot vil det på sikt vil gjøre at stadig flere ressurser tappes fra de mindre stedene til de mer sentrale.

Det er på sin plass og spørre hvordan prosessen har vært rundt politireformen, da ingen av de berørte kommunene har vært med i prosessen rundt kartlegging av behovene som har vært gjort. Regjeringen kaller det en nærpolitireformen, samtidig som de fjerner det lokale politi. Det svekker også den faktiske sikkerheten. For det er ikke aksjonspolitiet som kommer på utrykning med dårlig tid og hevede skuldre, politifolk vi ikke kjenner, som vi trenger. Det er det tilgjengelige, synlige politiet vi trenger.

Brannstasjoner: I en stortingsmelding regjeringen nylig la frem, gjør den det klart at de vil endre strukturen i brann- og redningstjenesten, der de vil ha større og mer sentrale enheter. Regjeringen har nå gitt Direkto-ratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å utarbeide en såkalt «revidert dimensjoneringsforskrift», der de vurderer å innføre krav som er urealistisk høye for det kommunale brannvesenet. Disse kan slå beina under det lokale deltidsmannskapet i brann- og redningstjenesten. Vi risikerer nå en utvikling der ressursene og beslutningsmyndighet i brannvesenet forsvinner til sentrale strøk på bekostning av beredskapen utenfor byene.

Forsvaret: Uansett om vi opplever miljøkatastrofer, terror eller andre kriser, er verdien av lokalkjente heimevernsoldater uvurderlig. Vi opplever nå en mer urolig verden med økt terror og konflikter i Europa. Dette skulle gjøre at Norge trenger et sterkere Heimevern med flere lokalkjente HV-soldater. Sen-terpartiet ønsker derfor å øke Heimevernet til 50.000 soldater. Høyre og Frp har signalisert at de ønsker å kutte i antall soldater, og legger ned Sjøheimvernet som skal beskytte den verdifulle kysten vår med blant annet sårbare olje- og gassinstallasjoner.

I tillegg har regjeringen lagt ned Andøya Flystasjon, og det er knyttet stor usikkerhet til hva som vil skje med hovedbasen for helikopter på Bardufoss. Dette er to baser som er viktig både når det kommer til sikkerhet, men også ikke minst beredskap. Senterpartiet er krystallklar på at vi skal ta kampen for å bevare både Bardufoss og Andøya.

Grensekontroll: Den stadige overføringen av suverenitet og innflytelse til EU, gir den største sentraliseringen av makt i vår historie. Gjennom Schengen-avtalen har Norge måttet avskaffe vår grensekontroll. Vi har dermed mistet et nødvendig verktøy for effektivt å kunne stoppe personer som ikke har adgang til landet, eller personer som har til hensikt å begå kriminalitet.

At vi ikke lenger vet hvem som befinner seg i Norge, har gitt økt kriminalitet og sårbarhet. Likevel nekter Høyre og Frp å kontrollere Norges grense. Det er et paradoks vi aldri har hatt så god tilgjengelig teknologi for effektiv grensekontroll, og aldri hatt så svak kontroll ved grensa.