Norge har alltid vært et lite land — men en stor fredsnasjon. Nå er vi bare et lite land.

Norge har i løpet av den siste regjeringsperioden med Fremskrittspartiet og Høyre i maktposisjon fått sin integritet og prestisje betydelig svekket. Tidligere ledet vi arbeidet med et internasjonalt forbud mot klasevåpen; nå er vi en bremsekloss et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Før tok vi initiativet for å lede forhandlingene for å løse konflikter på internasjonalt plan. Nå kaster vi kvinnehaterne Saudi-Arabia inn i FNs kvinnekommisjon.

Vi skulle i alle fall forventet at norske myndigheter opptrådte som en av de sterkeste pådriverne for kvinners rettigheter i FN og i Kvinnekommisjonen; med all den tiden statsminister Solberg bruker på å snakke om hvor viktig jenters utdanning er. Dette demonstrerer dessverre Frp- og Høyre-regjeringens forskjell mellom ord og handling.

AUF er enig i at Norges rolle styrkes ved å ha et samlet storting bak gjeldende utenrikspolitikk; det følger med det å være et lite land. Vi ser det heller ikke som noe mål i seg selv å være uenig. Likevel er det på høy tid foran valgåret 2017 å minne om noen vesentlige forskjeller mellom Arbeiderpartiets og Frp og Høyres utenrikspolitikk.

Arbeiderpartiet ønsker å anerkjenne Palestina, og ta et internasjonalt initiativ for å få i stand en fredsavtale mellom dem og Israel. Frp og Høyre vil ikke ha noe med det å gjøre. Videre har Arbeiderpartiet vedtatt at «vi skal ha et systematisk kjønnsperspektiv på alt vi gjør. Vi skal bruke våre utenrikspolitiske verktøy for å fremme likestilling; og vi bruker likestilling til å fremme våre utenrikspolitiske mål». Med dette anerkjenner vi direkte at kvinner rammes hardest av ulikhet, kriser og konflikt. Med Frp- og Høyre-regjeringen som kuttet i støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) og kuttet i bevilgningen til kvinners rettigheter og likestilling, fremhever de en kraftig uvilje til å satse på kvinner på verdensbasis.

Landsmøtet til Arbeiderpartiet slo også fast at man ønsker å være en pådriver for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Med dette skiller vi oss klart fra Frp- og Høyre-regjeringens manglende holdning til et atomvåpenforbud, der Børge Brende også kalte vedtaket et «populistisk initiativ». Det å beskrive et forbud mot masseødeleggelsesvåpen, som gjør hemningsløse skader på mennesker og infrastruktur, på denne måten er høyst bekymrende påstander fra ledelsen i den tidligere fredsnasjonen Norge.

Valget 11. september blir et verdivalg — også i utenrikspolitikken. AUF ønsker en varmere front mot de kalde kreftene i det internasjonale samfunnet. Vi ønsker en ny regjering med et aktivt fredsengasjement mellom Palestina og Israel. Vi ønsker at Norge skal være den sterkeste stemmen i kampen for likestilling mellom kjønnene internasjonalt. Og vi ønsker at Norge, igjen, skal gå i bresjen for internasjonal fred og nedrustning.

Solidaritet og internasjonalt samarbeid er som røde tråder i arbeiderbevegelsens historie. Dette skiller seg vesentlig fra bremseklossene Solberg og Brende. Med Arbeiderpartiet i regjering vil Norge igjen bli en internasjonal aktør å regne med — et Norge som er på lag med verdens fattige, med freden og friheten.