En landsdel i vekst — uten jernbane?

Nordområdemeldingen fra regjeringen.

INNOVATIV - Kan det virkelig stemme at deres unisone overbevisning om at en nordområdepolitikk for aktiv, innovativ og framtidsretta samfunsutvikling er mulig — uten jernbane? spør Hilde Sagland. Her fra Abisko i Nord-Sverige.Foto: Stian Jakobsen

Vi er likevel himmelropende langt vekk fra et moderne og miljøvennlig transportnett

Hilde Sagland
debatt

ARTIKKELFORFATTER Hilde Sagland.Foto: Amund Hansen

hadde Nordlys en artikkel om Nordområdemeldingen på trykk. Den var forfatta av statsminister Erna Solberg sammen med utenriksminister Børge Brende, kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og EU/EØS-minister Frank Bakke Jensen. Tittelen “En helhetlig politikk for en landsdel i vekst” vekte min nysgjerrighet. Her måtte det vel stå en god del om jernbane i nord, siden jernbanen som kjent er selve pådriveren for vekst og framgang i ethvert samfunn. Men nei — ikke et ord om jernbane — til tross for at regjeringspartia nylig hadde kunngjort sitt forslag om ny utredning av forlenget Nord-Norgebane inn i Nasjonal Transportplan (NTP) 2018 – 2029.

Her er derimot et lite utvalg av andre oppløftende ord og uttrykk henta derifra: “Den økonomiske veksten i Nord-Norge er nå høyere enn i sør, og den vil fortsette å vokse.” “Landsdelen trenger et moderne transportnett for å få næringslivets varer raskt ut på markedene. Vei, sjø- og lufttransport må henge sammen.” “Regjeringen vil skaffe trygge arbeidsplasser som tar hensyn til klima, miljø og samfunn.” “EØS-avtalen sikrer eksport til våre europeiske naboer.”

Følgende spørsmål trengte seg på etter dette: Når den nordnorske økonomiske veksten er større enn i sør, er det da ikke merkelig at Nord-Norge likevel er en kapitalfattig landsdel? Kan forklaringen på dette være at eksportverdien fra de lønnsomme bedriftene tilflyter eierne som holder til “langtvekkistan”? Er det disse ministrenes fulle alvor at samspill mellom veg, sjø- og lufttransport er moderne nok for transport fra Nord-Norge og raskt ut til europeiske markeder? Hvor blir det av klima-aspektet i en slik “løsning” - uten jernbane? Hva skjer når EØS vil kreve miljøvennlig transport?

I avisartikkelen framkommer dessuten at denne Nordområdemeldingen er blitt til etter innspill fra landsdelens eget næringsliv, organisasjoner og politikere. Kan det virkelig stemme at deres unisone overbevisning om at en nordområdepolitikk for aktiv, innovativ og framtidsretta samfunsutvikling er mulig — uten jernbane?

Ganske nylig kunne vi lese i Nordlys og i diverse andre nordnorske aviser “Vi skal bygge Nord-Norge!” Her gir samferdselsminister Ketil Solvik Olsen et gjenkjennelig bilde av dagens vegstandard her nord og lover kraftig vekst i vegbevilgninger. Det er en selvfølge, og vi takker og bukker. Men om nødvendige, gode tilførselsveger bare fører fram til en hardt belasta E6, er vi likevel himmelropende langt vekk fra et moderne og miljøvennlig transportnett som henger sammen.

Det er svært betenkelig at verken Ketil Solvik Olsen eller noen av de andre fire nevnte ministrene framhever nødvendigheten av videreføring av en stambane gjennom landsdelen. Det skjer til alt overmål i et valgår da deres egen regjering har fremmet forslag om en utredning av nettopp dette inn i NTP 2018-2029. Har de glømt forslaget sitt og lagt det i skuffen?

Ikke alle er like “nøkterne” (les: smålåtne) i sine krav som sjåførene på Senja — som samferdselsministeren viser til i sitt innlegg. De er ifølge han fornøyde med fri sikt og et vegdekke med god standard. Natur og Ungdom i Troms sammenfatter derimot samferdselsutfordringene vi står overfor med følgende slagord: Nord-Norge kommer ingen veg uten jernbane.

La det være ei rettesnor for Stortinget som nå i juni skal behandle forslaget fra regjeringspartia om ny utredning. Så kan jernbanedirektør Elisabeth Enger endelig få den bestillingen hun bad om under Jernbaneforum i Oslo i 2017.