Det snakkes så mye om universell utforming av bygninger og trafikkarealer. Det skal legges til rette for at alle med funksjonshemminger skal kunne ferdes fritt over alt på lik linje med funksjonsfriske. Det fins rullestolramper, handikaptoalett og parkeringsplasser for forflytningshemmede, talende heiser med speil, ledelinjer for blinde og svaksynte, teleslynger for hørselshemmede osv. Og mer skal det bli.
Etter at røykeloven trådte i kraft, er det også blitt vanlig med røykfrie områder, ikke bare innomhus, men også utenfor inngangsdørene til offentlige bygg. Dette har gjort det mulig også for lungesyke å bevege seg på områder de tidligere var avskåret fra og må derfor regnes som en del av den universelle utformingen.
Men hva med parfyme? Astmatikere og andre lungesyke blir faktisk sykere av å oppholde seg i rom hvor det brukes parfyme. Det hjelper ikke om det er en dyr parfyme eller om den dufter godt. Dette ser det ut som mange har vanskelig for å ta inn over seg. Jeg velger å tro at det skyldes uvitenhet eller ubetenksomhet og ikke likegyldighet.
Tenk deg at du kommer inn i et rom hvor det sitter 30-40 damer mer eller mindre dynket med ulike parfymer (smaken er forskjellig) i tillegg til en del herrer dynket med parfymert etterbarberingsvann! Hver og en tror kanskje at det lille han eller hun sprayer på seg ikke kan være så farlig. Men når alle tenker slik, kan det bli en salig blanding når disse kommer sammen, og alle typer duftpartikler svever i luften og setter seg i luftveiene på astmatikere og andre som fra før av har nok med å klare å trekke pusten.
Jeg vet at pasientforeninger og møtearrangører gjør hva de kan for å oppfordre til måtehold med parfyme, men så langt ser ikke dette ut til å hjelpe stort. På samme måte som det er en selvfølge at man ikke røyker på en tilstelning eller et møte i regi av en forening for hjerte- og lungesyke, burde det være like selvfølgelig at man lar være å bruke parfyme på de samme stedene. Men slik er det ikke. Det må opplyses hver eneste gang, både i innkalling og ved ankomst.
De fleste reagerer negativt på forbud, og man vil derfor så langt det er mulig nøye seg med henstillinger og oppfordringer. Men noen ganger er det faktisk forbud som må til, fordi henstillingene og oppfordringene ikke fører fram. Røykeloven er et godt eksempel på det.
Å oppdra et helt folk tar lang tid, kanskje generasjoner, og det skjer ikke uten motstand. Da er det enklere og mer effektivt å gjøre endringer på systemnivå, slik som med røykeloven. Det skjedde heller ikke uten motstand og dommedagsprofetier. Men vi er jo et lovlydig folk, og i dag er røykfrihet både på utesteder og i hjemmene blitt den mest naturlige ting av verden.
For astmatikere og andre lungesyke kan det by på store utfordringer å ferdes på kjøpesentre. At man støter på «parfymerte» mennesker der, er ikke til å unngå, men det som kunne unngås, og som utgjør et større problem, er parfymedunsten fra parfymeriene i kjøpesentrene. Der som ellers på sentrene står døren åpen hele dagen, og parfymepartiklene fra alle som tester parfymer inne i butikken forplanter seg ut i fellesarealene og fører til pustevansker for lungesyke som går forbi.
Dette problemet kunne enkelt la seg løse ved at parfymerier i kjøpesentre fikk pålegg om å ha dører som bare åpnet seg når noen gikk ut eller inn. Det ville utgjøre en universell utforming for funksjonshemmede - dersom altså lungesykdom er en funksjonshemming.
