Etter at Målselv kommune ga sine innbyggere et skikkelig skattesjokk med revisjon av sine regler for utskriving av eiendomsskatt, har det vært en god del ytringer om dette, og om eiendomsskatten generelt. Forhøyelsen i Målselv viser med all ønskelig tydelighet hvor mange muligheter det er for å hanke inn penger til kommunekassen som frie inntekter.
Kommunene kan nå velge mellom sju ulike områder de kan bruke ved å pålegge eiendomsskatt. Det området som vanligvis gir den største gevinsten er å skrive ut skatt på boliger og fritidseiendommer i hele kommunen. Når så boligenes verdi ansettes høyt uten noen form for bunnfradrag, og det brukes en avgiftssats på syv promille, blir resultatet et klekkelig skattekrav.
I Norge er det 428 kommuner før Jan Tore Sanner og «Tvangsgutane» har fått gjennomslag for en del av sin hysteriske kommunesammenslåing og sentralisering. Oppgave fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) for 2015 (sist kjente regnskap) viser at 355 kommuner (82,9%) har eiendomsskatt. Det er 221 (51,6 %) kommuner med eiendomsskatt i hele kommunene, ti kommuner (2,3 %) med skatt bare på verk og bruk og områder utbygd på byvis, mens 88 kommuner (20,5%) har skatt kun på verk og bruk. De øvrige 36 kommunene har andre varianter.
Til stadighet har det blitt utbasunert at alle kommuner «har da eiendomsskatt», men dette er altså en sannhet med store modifikasjoner, særlig når det gjelder bolig- og fritidseiendommer. Likevel skrives det nå ut ca. 11 milliarder kroner i eiendomsskatt i Norge. Det eneste positive som kan sies om denne skatteformen er at kommunene får beholde den ubeskåret. Ellers er det stor enighet om at eiendomsskatt er usosial fordi det ikke tas hensyn til betalingsevne, og urettferdig fordi det vrimler av forskjellige ordninger i kommunene rundt omkring. Det politiske partiet som ved høstens valg har opphevelse av denne loven på sitt program vil sikkert få frisk valgvind i seilene.
Staten håver inn store inntekter på direkte og indirekte skatter og avgifter, utenom inntekt på oljeutvinning og lånetransaksjoner; merverdiavgift, (moms) arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, direkte skatt på formue og inntekt, avgift på bil og drivstoff, tobakk og alkohol, elektrisitet, toll og en rekke andre avgifter. Skatten som skrives ut på alminnelig inntekt (nettoinntekt) med 24 prosent for 2017, fordeles mellom skattekreditorene slik: Fellesskatt til skattefordelingsfondet 9,55 %, fylkeskommunen 2,65 %, og til kommunene 11,8%. Av den direkte utlignede skatten på nettoinntekten får altså kommunene under halvparten. Pensjonsavgiften som utlignes tilfaller Staten i sin helhet. Samlet får Staten inn ca. 950 milliarder på slike skatter og avgifter.
Alle vet at staten har store utgifter for å drive et moderne velferdsamfunn, men når man ser på de 11 milliardene som eiendomsskatten utgjør, betyr størrelsen i sammenligning med Statens inntekter 1,15 prosent. Det må være riktig å oppheve eiendomsskatteloven og erstatte denne skatteformen med bedre regler for tildelinger til kommunene. Den enkleste måten å gjøre dette på er å la kommunene få en større del av skatt på formue og inntekt. Eventuelt kan det lages regler for ekstra tildelinger til kommuner som måtte ha behov for å opprettholde et respektabelt servicenivå. Det er å håpe at det snarest blir fremmet nye regler på området som erstatter eiendomsskatten, og at flest mulig partier sørger for å vedta slike regler.
