Ikke et løft for Troms

Nasjonal Transportplan - rassikring og fylkesveger

SYND - Det kan godt kalles den norske samferdselshistoriens største unnlatelsessynd begått av mange, skriver Ivar B. Prestbakmo. Her fra veien til Målsnes.Foto: Thomas Rognli.

Etterslepet handler og om at mange veier er bygd i en helt annen tid, for en helt annen type trafikk

Ivar B. Prestbakmo
debatt

ARTIKKELFORFATTER Ivar B. Prestbakmo.Foto: Morten Dokka

synes i sin leder 7. april i litt stor grad å la seg forlede av hva representanter for regjeringspartiene i Troms prøvde å selge om sin regjerings framlegg til NTP, og hvilket løft det skal utgjøre for ikke minst fylkesvegene.

Sjømatklynge Senja har i Folkebladet 9. april et betraktelig mer realistisk bilde av hva regjeringens NTP er: «Ikke veldig oppløftende for oss». Det er det all mulig grunn til å skrive under på. I motsetning til Folkebladet, så har Sjømatklynge Senja tatt utgangspunkt i hva regjeringen faktisk sier i NTP, ikke hva regjeringens representanter fra Troms sier om sin regjering og sin NTP.

Disponible rammer for fylkeskommunene til å løse etterslepet på fylkesvegene blir på dagens nivå, det vil si at det vil ta over 30 år å løse. Den økonomiske rammen til rassikring av fylkesveg legges også på dagens nivå de første seks årene, og er ikke i nærheten av å løse behovet i Troms. Det blir svært krevende prioriteringer for fylkestinget å gjøre når tallet for Troms blir 1,2 milliarder over 12 år, og behovet er 5,4 milliarder.


Spesielt i den tida vi nå går inn i nå opplever mange i Nord-Norge og distrikts-Norge forøvrig hva det vil si å ha et vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Det handler om åtte milliarder i Troms, 20 milliarder i Nord-Norge samlet, og mellom 50 og 80 milliarder i landet som helhet. Grusveier som går i oppløsning, telehiv i verdensklasse og asfalt som forvitrer eller uunngåelige hull som smeller i bilen når du prøver å komme deg fram. Rasutfordringene er og noe vi alle har friskt i minne fra årets vinter, der det er anslått av Statens vegvesen å koste 5,4 milliarder å rassikre fylkesveiene i Troms med middels og høy risiko.

Selvfølgelig og heldigvis er det gode fylkesveier også, blant de 3.000 km fylkesvei i Troms. Men etterslepet hos oss er altså på åtte milliarder for å få alle opp på en akseptabel standard, som gjør at næringstransporter kommer fram, at folk kommer seg på arbeid, unger på skolen, kort sagt at vi skal kunne leve de livene vi lever, og vil leve i hele fylket.

Etterslepet handler og om at mange veier er bygd i en helt annen tid, for en helt annen type trafikk. Men det handler og om flere ti års nedprioritering fra nasjonale myndigheter. Der storting og regjering over lang tid ikke har tatt på alvor at fylkesveiene i landet kanskje er den mest avgjørende infrastruktur for vekst og utvikling, for at folk skal kunne bo der de bor og at den fantastiske verdiskapinga i distrikts-Norge skal kunne finne sted. Det kan godt kalles den norske samferdselshistoriens største unnlatelsessynd begått av mange, der ulike storting, regjeringer, fylkesting og Statens Vegvesen alle har sin del av ansvaret. Det er som kjent regjering og storting som bestemmer fullt og helt hvilke økonomiske rammer fylkeskommunene har til rådighet, også til samferdsel. Så blir spørsmålet om unnlatelsessyndene gjentas de neste 12 årene i NTP, eller om vi kommer til å oppleve et løft.

I regjeringens forslag til NTP 2018-2029 tar man ikke tak i utfordringen man fikk fra transportetatene, fylkeskommunene, næringsliv og andre om å få på plass en ekstra satsing med et nasjonalt program for å løse etterslepsutfordringene på fylkesveiene i Norge. Man velger å legge ambisjonene på samme nivå som i dag. Det betyr at det vil ta nærmere 40 år å løse vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene i landet, det kan knapt kalles noe løft! Det vil hver enkelt av oss merke, det vil begrense mulighetene for næringsutvikling og næringstransport, men det vil først og fremst redusere nasjonen Norges muligheter til kunne bygge velferdsstaten på de ressursene og de verdiene som først og fremst har sitt utgangspunkt i distrikts-Norge, svært ofte knyttet til en fylkesveg. Det slaktes som kjent ikke en laks langs riksveiene i Troms. De fleste næringstransporter uavhengig av næring trenger et framtidsrettet og framkommelig fylkesvegnett i hele landet, i hele fylket, det blir dessverre ikke resultatet av regjeringens NTP-forslag for 2018-2029.

Regjeringen foreslår i sitt NTP 2018-2029 forslag å sette av 12 milliarder til rassikring på fylkesvegene, der den største delen skal komme i siste del av perioden. I første del av NTP perioden vil det ikke være noen økning til rassikring på fylkesvegene sammenlignet med i dag, og det kaller noen for et rasløft! Behovet i Troms er altså 5,4 milliarder, og regjeringens forslag vil anslagsvis bety 1,2 milliarder til Troms. NTP 2018-2029 er totalt på knappe 1.000 milliarder, der ca 400 milliarder går til jernbane hovedsaklig i sør. Det er fint med jernbane i sør, men det blir ikke bare greit, sett opp i mot 12 milliarder til rassikring på fylkesveg i nord og vest og 40 år for å løse etterslepet på fylkesvegene.

Er det ikke noe bra i NTP fra regjeringen ? Joda, det er viktig å nødvendig at E6 Kvænangsfjellet ligger inne, at E10 Hålogalandsveien er inne (selv om viktige deler ikke er med). Det er og bra at andre enkeltprosjekter har oppstart/videreføres på riksvegsida, selv om mye er skyld ut i tid. Det er bra at man skal få et oppdatert kostnadsoverslag på jernbaneutbygging i nord, som gjør det mulig å ha fokus på mulighetene for jernbane også i Troms. Og det er bra at bymiljøavtale vil kunne la seg realisere for byområde Tromsø. Men for å si det enkelt; Til de som hadde håp om at sittende regjering skulle foreslå et kjempeløft for å løse rasutfordringene og etterslepet på fylkesvegnettet i Troms, Nord-Norge og distrikts-Norge forøvrig, er det bare en ting å si; det blir mange skuffelser framover, om dette skulle bli gjeldende samferdselspolitikk for de neste 12 årene i Norge.