Jeg har registrert at SV på sitt landsmøte nylig stilte bastant krav til sin aktuelle regjeringspartner Ap om en frihandelsavtale som erstatning for någjeldende EØS-avtale. Samme SV avsatte i 1973 ei regjering leda av Lars Korvald (KrF) – ei regjering som forhandla fram en god frihandelsavtale. SV fikk slik slutt på frihandelsavtalen ved at partiet i 1973 stemte for regjeringa Trygve Bratteli (Ap) hvor spesielt statsministeren var en svært ivrig talsperson for EU.
Fra 1990 SV skapte SV også det parlamentariske grunnlaget for regjeringa Brundland, hvor ikke minst statsministeren fra Ap agiterte sterkt for EU-medlemskap og i neste omgang fikk framforhandla en EØS- avtale som SV-ledere i navnet sier de nå kjemper mot.
Sp trakk seg i 1990 fra regjeringa Syse (Høyre, Sp, KrF). Istedenfor fortsatt å delta i denne regjeringa og sammen med spesielt KrF påvirke utfallet av EU-striden, valgte Sp taktisk å forlate den. Men umiddelbart åpna Sp for noe som burde være verre i partiets øyne - regjeringa Brundtland - hvor statsministeren blei en ivrig frontfigur for å få Norge med i EU og i neste omgang fikk framforhandla en EØS-avtale.
Foran stortingsvalget 2017 driver SV og Sp nå et taktisk valgkampspill med krav til sin regjeringspartner Ap om bortfall av EØS-avtalen til fordel for en frihandelsavtale. Lederne i SV og Sp veit at EØS-avtalen ligger fast forankra i et tverrpolitisk stort flertall i Stortinget. Utspillet må da være valgtaktisk. Et Ap minst tre ganger større enn SV og Sp til sammen vil sørge for at EØS-avtalen blir stående. Likevel - det skal ikke bli enkelt å få til ei regjeringserklæring sammen med SV og SP!
Slagord og valgkamptaktikk er det også når Sp under landsmøte nylig lansert følgende: ”Senterpartiet skal stoppe sentraliseringa i Norge gjennom ei regjering for hele Norge”. Ei ny regjering ”for hele Norge” blir jo helt lik den tidligere rød-grønne av Ap, Sp og SV – kanskje noe svekka i motstanden mot EØS siden Sp-lederen nylig uttalte at SV er uønska der. Forstå det den som kan!
Mens Sp hadde landbruksministeren i regjeringa Stoltenberg, var det faktisk rekord i nedlegging av gårdsbruk. I VG leser jeg at Sps egen stortingsrepresentant, Per Olaf Lundteigen, refser sitt eget parti slik: ”Senterpartiet er medansvarlig for småskoledøden” (nedlegging av 1.400 skoler mellom 1986 og 2017). Nevnte Lundteigen gir Sps regjeringspartner Ap hovedansvaret for skolenedbygginga. Undervisningsstatsråd Kjell Bondevik (KrF) (onkel til Kjell Magne), fikk endra denne sentraliseringsgalskapen med bare to ungdomsskoler i Lenvik kommune med ca. 11.000 innbyggere.
Er regjeringsspørsmålet på den ikke-sosialistske side uavklart, er heller ikke det rød-grønne alternativet særlig klart.