Ordfører Roar Jakobsen i Berg ber oss i sitt innlegg i Folkebladet 17. februar begrunne hvorfor vi har endret standpunkt i kommunestrukturdebatten.

Det stemmer at Berg Fellesliste valgte å følge den rådgivende folkeavstemmingen i kommunestyremøte i juni 2016. 71 prosent av 54 prosent av stemmeberettige i Berg ønsket at kommunen vår fortsatt skulle bestå. BFS sammen med Berg Samlingsliste vedtok 9 mot 6 stemmer å ikke slå seg sammen med andre kommuner. Vedtaket ble fattet på bakgrunn av daværende innsikt og kunnskap, men med håp fra vår side om at prosessen ville fortsette og på sikt ende opp med ei etablering av en ny og mer vital kommune - en Senjakommune.

En slik kommune som ville inneholde alt en kommune kan tenke seg av muligheter og variasjoner på nær sagt alle områder, men mest innenfor næringsliv. Fiskeri- og sjømatnæringen, turistnæringa og mineralnæringen er alle betydelige næringer i et globalt marked. Det er derfor etablert en betydelig kompetanse og profesjonalitet i disse næringene. Faktisk ville en Senja kommune der alle fire senjakommuner inngår være blant Norges største fiskerikommuner.

Etter kommunestyremøte i juni 2016 har vi imidlertid fått en rekke nye kunnskaper og som har ført til at Berg Fellesliste har forandret standpunkt. Det viktigste var at Tranøy og Lenvik fremforhandlet en intensjonsavtale for en ny kommune og ble enige om å slå seg sammen og valgte navnet Senja kommune. Berg kommune ble med dette satt under betydelig press. Etter 2020 vil Lenvik og Tranøy kommune ikke lengre eksistere.

Hvilken betydning for dette for Berg kommune som har etablert mellom 40 og 50 interkommunale samarbeidsavtaler med disse kommunene? Når kommuner opphører, opphører også avtalene som er inngått. Avtaler som gjennom samhandling skulle gi oss påfyll, innsikt, trygghet og skikkethet til å gi innbyggerne våre tjenester som er pålagt. Dette vil opphøre om kort tid. Vi snakker om legetjeneste, ulike samarbeidsformer innenfor helse, pleie og omsorg, psykiatri-, helsesøster- og jordmortjeneste, barnevern, PPT, BUP, ulike typer planarbeid, osv. Dette er alle områder hvor vi kan forstå at småkommuner utfordres uten etablerte samarbeidsavtaler. Avtalene som opphører må derfor framforhandles på nytt, enten med den nye Senja kommune, eller med andre kommuner. Spørsmålet blir da til hvilken pris?

En annen kunnskap vi har fått etter juni 2016 er at Fylkesmannen i Troms har tilrådd Stortinget å slå sammen kommunene Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik. I tillegg oppfordret han nevnte kommuner å gå sammen å finne løsninger med sikte på en frivillig sammenslåing. Hva vil en tvangssammenslåing bety for Berg kommmune?

Vi antar at det var anbefalingene fra Fylkesmannen  førte til at Torsken kommunestyre tok initiativet. De vedtok nemlig å starte forhandlinger med Lenvik og Tranøy kommune og inviterte Berg til å gjøre det samme. Med 9 mot 6 stemmer vedtok Kommunestyret i Berg å takke ja til henvendelsen. Det ble også etablert et forhandlingsutvalg bestående av ordfører Roar Åge Jakobsen og Eli Ann Jensen fra Samlingslista, Jan Harald Jansen og Hildegunn Simonsen fra Berg AP og undertegnede fra Berg Fellesliste.

Tre møter ble avholdt. Et med forhandlingsutvalget i Torsken og to møter hvor vi sammen møtte Lenvik og Tranøy for å finne mulighetsrommet for sammenslåing. Møtene ble avsluttet med en intensjonsavtale for disse fire kommunene. En intensjonsavtale som på alle områder må betraktes å være en god avtale for alle fire kommuner og med retrettmuligheter om det skulle tilspisse seg på en uheldig måte. Det var ingen mishag å spore av ordfører Jakobsen under disse forhandlingene.

Det blir derfor litt merkelig at det er demokratiforståelse han vil flagge mer i argumentasjon enn å se utfordringene vi vil stå overfor om noen år fremover og hvordan han ønsker å sikre dagens og morgendagens tjenester.

Vår tanke er at om vi må inn i en ny kommune må man også være med å utforme denne kommunen.