Folket i Berg har gjennom en folkeavstemning sagt et klart nei til at vi skal slå oss sammen med våre naboer for å danne en storkommune. Uansett om man er i gruppen for eller imot sammenslåing, resultatet er klinkende klart (71prosent mot). I tillegg viser en fersk underskriftskampanje og to folkemøter samme resultat. Flertallet vil bestå som egen kommune.
Alle vet at det vil komme nye runder med forsøk på kommunesammenslåinger. Vi har ikke hastverk, det skulle også bare mangle i en så viktig sak for innbyggerne. Skulle det vise seg etter hvert at vi ikke klarer oss som egen kommune, ja da går vi på neste buss. Forhåpentligvis har vi da mer kunnskap om hva dette egentlig innebærer for kommunens innbyggere og ikke minst har vi da sendt ut de riktige signalene til innbyggerne og til ungdommene våre – lokaldemokratiet vårt fungerer og respekteres.
Vi i forhandlingsutvalget har fremforhandlet en intensjonsavtale etter et vedtak i kommunestyret. Det er ikke det samme som at vi alle synes at resultatet er godt nok. Det viser hva det var mulig og få til i intensjonsavtalen. Vi forhandlet egentlig mest om hva vi kunne regne med å få beholde av det vi alt har – inntil videre. Bare at nå har vi ikke styringen selv. Med flere hender på rattet, de må vi regne med at alle vil kjøre sine egne veier.
Dersom vi sier ja nå, på tross av resultatet av folkeavstemninga, så er det i realiteten ingen vei tilbake. Det står riktignok i avtalen at vi har en ”selvmords-klausul”. Den lyder slik: ”Partene er enige om at dersom forutsetningene i intensjonsavtalen ikke følges opp av Fellesnemda, kan vedtak om sammenslåing omgjøres etter søknad fra kommunestyret til Stortinget”. Ordfører Geir-Inge Sivertsen i Lenvik fikk spørsmål om realiteten i dette. Han sa at jo lengere ut i perioden vi kommer, jo vanskeligere vil det bli å få til et omgjøringsvedtak. Og det er jo gjerne lengere ut i prosessen problemene vil dukke opp.
Nå er det viktig at vi politikere holder tunga rett i munnen, det er nå vi må vise hva som bor i oss. Vi er folkevalgte, vi skal fremme folkets vilje og være deres advokater. De politikerne som eventuelt stemmer i mot resultatet av folkeavstemninga, sender ut skremmende signaler til sine innbyggere, spesielt de unge som skal bygge videre på demokratiet. Signaler om at: ”Vi bryr oss ikke om demokratiske spilleregler, vi er oss selv god nok . Vi vet best. Vi er ikke til å stole på.”
Dette er hårde ord, men like fullt sanne. Det snakkes mye om politikerforakt. For å snakke som en innenfor reklamebransjen - ”markedsverdien” til disse politikerne vil stupe pga. manglende troverdighet. For troverdighet og respekt er de viktigste egenskaper en politiker bør og, etter min mening , må ha. Personlig synes jeg at både våre egne innbyggere og de andre kommunenes innbyggere, fortjener noe bedre enn å få inn rasende og desillusjonerte bergværinger i sin midte.
En eventuell sammenslåing av kommunene må og skal være basert på frivillighet, og at beslutningen er forankret i befolkningen. Da først kan vi få til en vellykket reform der alle drar i samme retning.