I Dagbladet
den 26. september 2015 kan man lese en større reportasje med overskriften “Berg er annerledes-kommunen som gjør som Tyskland”. Det er en solskinnshistorie om hvor vellykket integreringen av flyktningene har vært:
“De unge dro fra bygda. De første flyktningene kom til Berg i 2010. En av grunnene til at kommunen åpnet for å ta imot flyktninger var fraflytting: De siste 20-30 åra opplevde kommunen fødselsunderskudd, samt at de unge dro fra bygda for å studere. Rundt to prosent av den allerede lille befolkningen forsvant hvert år.
- Vi klarte å unngå å bli en fraflyttingskommune ved å hente inn nye krefter, sier dagens ordfører, Guttorm Nergård (V). - Hvis vi skulle opprettholde bosettingen i kommunen, måtte vi få inn flere folk, og da kanskje også noen som ikke pratet norsk. Like nedenfor kontoret er det planlagt en rekke nye boliger. Målet er å huse enda flere nye flyktninger i bygda.”
Etter å ha bodd i Mefjordvær/Senjahopen i to år, så har jeg fått et litt annet inntrykk av hvor vellykket denne integreringen egentlig har vært. Hva skjer egentlig? La oss ta boligsituasjonen først: De få husene som er til leie - eller som blir lagt ut for salg - blir straks utleid til, eller kjøpt opp av kommunen fordi de har et akutt behov for flere flyktningeboliger. De som leier ut velger selvfølgelig kommunen som leietaker fordi kommunen er villig til å betale nesten hva som helst for å få tak i boliger til flyktningene.
De unge har derfor ikke noen sjanse til å komme inn på boligmarkedet. De blir overbydd av kommunen, som betaler langt mer enn det som ville ha vært normal markedspris på yttersia. Altså: Boligmangelen har presset prisene opp til et nivå som bare flyktningene (dvs.kommunen og UDI) har råd til å betale. Resultatet er at de unge fortsatt drar fra bygda, men nå fordi de blir presset ut av boligmarkedet av kommunen, som heller prioriterer å integrere enda flere flyktninger.
Et eksempel: Senja Eiendoms- og Boligutvikling AS bygde nylig et bygg med ni leiligheter i Senjahopen for å huse folk som jobber i fiskeindustrien. Men forutsetningen for å få bygge disse leilighetene var at Berg kommune fikk råderett over disse leilighetene, “først og fremst med tanke på bosetting av flyktninger” (Folkebladet 9.12. 2014). I dag er åtte av ni leiligheter utleid til flyktninger, og leieprisene er skyhøye.
Videre til barnehagesituasjonen: Omtrent 18 prosent av innbyggerne i Berg er enten flyktninger eller arbeidsinnvandrere. Likevel er ca. 90 prosent av barna i barnehagen i Senjahopen barn av flyktninger eller arbeidsinnvandrere. De norske innbyggerne får ofte ikke barnehageplass. Noen foreldre i Senjahopen har vært så heldige at de har fått plass i barnehagen på Skaland, som ligger ca. 20 km unna. Levering og henting betyr 80 km kjøring hver dag! Det er 400 km i uka.
Videre til fastlegeordningen: det finnes ikke én eneste ledig plass hverken i Berg, Torsken, Tranøy eller Lenvik kommune. Av 17 fastleger, fire turnusleger og 14.840 listeplasser hos Senjalegen er ingenting ledig for valg av ny fastlege.
Berg kommune har ikke klart å stoppe fraflyttingen. Fiskeindustrien går godt, men de unge er frustrerte over at de har blitt en slags annenrangs borgere i sin egen hjemkommune. Den “vellykkede” integreringen har ført til at de blir tvunget til å flytte til Finnsnes og Tromsø. Sakte, men sikkert er Berg kommune i ferd med å bytte ut den norske befolkningen med innvandrere og flyktninger. Det er disse som prioriteres på de fleste områder. Som den frustrerte barnemoren uten barnehageplass sa til meg: “For to år siden hadde jeg veldig lyst til å bo her, men nå har jeg bare lyst til å flytte bort. Kommunen bryr seg ikke om oss. Kofførr spør dem ikkje om ka VI treng?”
Så hva vil kommunen gjøre med dette? En delvis løsning hadde kanskje vært å innføre boplikt ved hussalg. Det store antallet fritidshus er også en medvirkende årsak til boligproblemene. Det må også bygges flere kommunale leiligheter hvor de unge får førsteprioritet, og hvor kommunens flyktningetjeneste ikke kommer inn og overbyr disse. Kommunen trenger også flere barnehageplasser. Før dette kommer på plass, så bør foreldre i arbeid prioriteres, da det er disse som virkelig har behov for barnehageplass. Hvis de ikke får barnehageplass, så blir de tvunget til å flytte.
Dette innlegget er selvfølgelig ikke ment som en kritikk av innvandrerne, men er en kritikk av den naive og kortsiktige politikken som Berg kommune har valgt å føre. Er dette virkelig en villet politikk? Eller er de bare blendet av alle inntektene fra UDI?