Jeg har et hus. Jeg tror ikke det vil brenne, likevel betaler jeg brann-forsikring. Hvorfor gjør jeg det? Alle vet svaret. Det er lite sannsynlig at det vil brenne, men dersom det skjer er det en stor katastrofe for min familie og meg. Derfor betaler vi flere tusen kroner per år og satser på at dersom det faktisk brenner vil forsikrings-selskapet If hjelpe oss med å skaffe et nytt hus. Ut fra den forsikringspremien vi betaler, regner nok If med at det er mindre enn èn prosent sannsynlighet for at huset vil brenne i 2017.

Hva har dette å gjøre med menneskeskapte miljøeffekter. Jo det illustrer at vi bør snakke fakta, fysikk, matematikk og statistikk. Ja/nei-spørsmål har ikke noe her å gjøre.

Fra leksika finner vi: Jordensatmosfære er et lag av gasser som omgir planeten og som holdes på plass av gravitasjonskreftene. Den består av nitrogen (78,1 prosent) og oksygen (20,9 prosent), med mindre mengder argon (0,9 prosent), karbondioksid (0,038 prosent, økende, CO2), vanndamp, og andre gasser. Atmosfæren beskytter livet på jorden ved å absorbere den ultrafiolette strålingen, kosmisk stråling, og utjevner temperaturforskjellen mellom dag og natt. Atmosfæren på sin side blir beskyttet av magnetosfæren. Omtrent 100 km over havoverflaten går Kármánlinjen, en tenkt flate som skiller mellom jordas atmosfære og det ytre rom. Ca 80 prosent av alle gasser i atmosfæren er i det nederste laget, troposfæren, som er fra 10 til 20 km tykt.

Det er altså til sammen et ganske tynt lag som beskytter oss fra stråling og det absolutte null punkt i temperatur (-273 grader Celsius). Tykkelsen på den viktigste delen, troposfæren er omtrent en god norsk skitur og den totale tykkelsen av det som beskytter oss er omtrent denne samme som avstanden fra Gryllefjord til Bardufoss, ca ti mil, det er alt.

Karbondioksid, CO2, er en svært liten del av atmosfæren, men det er en drivhusgass som påvirker leveforholdene på kloden. De siste halve-million år har CO2 innholdet typisk ligget mellom 175 og 275 ppm. I løpet av mindre enn 100 år har vi mennesker endret det til nesten 400 ppm, altså en voldsom økning. Dette er ikke tro; dette vet vi.

Vil de endringer vi har forårsaket påvirke oss og eventuelt hvordan? De flest forskere sier temperaturen vil gå opp så kanskje kan en drive med appelsiner og bananer på min gård i Sørreisa. Enkelte sier det kan ødelegge Golfstrømmen, da vil kanskje min gård i Sørreisa og hele resten av Norge for den del ligge under to km med snø og is.

Du som leser dette kan tro hva vil vill om konsekvensene av hva vi har gjort med atmosfæren, men du kan ikke benekte det faktum at vi har endret innholdet av den og dermed selvsagt også hvordan den vil fungere.

Som sagt, jeg tror ikke huset mitt vil brenne, men likevel betaler jeg for en brannforsikring fordi det er en sannsynlighet, om enn liten, for at det kan brenne. Jeg vet ærlig talt ikke konsekvensen av det vi har gjort med atmosfæren, men det er en sannsynlighet for at det vil endre leveforholdene på kloden og kanskje vil disse endringene være svært negative for våre etterkommere. Problemet er at vi ikke kan ta ut en forsikring mot dette, det finnes ingen forsikringsselskap som kan rette opp de eventuelle skadene. Så hva kan vi gjøre? Svaret er åpenbart, når de mulige konsekvensene er så alvorlige bør vi ikke leke med dette. Vi børe følge ”vær varsom-prinsippet” og forsøke å endre atmosfæren minst mulig.

Så slutt å prate om du tror dette eller ikke. Når alle tror det er alvor er det helt sikkert for seint. Still deg heller spørsmålet, er det minst like sannsynlig at vi har på virket atmosfæren betydelig som at huset ditt vil brenne. Er svaret da ”ja”, har du et forklaringsbehov overfor dine etterkommer dersom du nekter å gjøre noe for å hindre det.