ETTER Å
ha lest fredagens leder i Folkebladet, må man ha lov å undre seg om hvorvidt sjefredaktøren har «tatt litt for mye møllers tran». I siste avsnitt svulmer det over av negative utsagn om lokale folkeavstemminger som virkemiddel i prosessen omkring kommunesammenslåing.
DU HEVDER at folkeavstemmingene rett ut var meningsløse, og at vi for all del må bli spart for nye folkeavstemminger i en gitt situasjon.
DETTE ER drøy kost, Henriksen. Det er nok å minne om at da Norge søkte om EU-medlemskap høsten 1992 var det et rimelig klart EU-flertall på Stortinget representert ved Frp, Høyre og Ap. Folkeavstemninga som fulgte var rådgivende. Vi vet alle hvordan det endte – 52,2 prosent mot og 47,8 for. Stortinget tok folkets dom til følge – til tross for at et stortingsflertall ville det annerledes. Dette viser respekt for folket – for demokratiet – for enkeltmenneskets rett til å bli hørt.
JEG KAN vanskelig tenke meg en mer viktig sak å arrangere folkeavstemming rundt enn om vi skal opphøre å være egen kommune. Dette handler jo om «arvesølvet» — hva er mer viktig for en kommune å la folket bli hørt på enn dette??
JEG BLIR rett og slett sint over å lese sjefredaktørens harselering over dette. Det er helt ok å ha en oppfatning om at det aller beste for oss alle er at Lenvik, Tranøy, Berg og Torsken skal fusjonere, men ha for all del respekt for at noen synes dette er såpass viktig at folket må få ha en avgjørende stemme i dette.
«Spar oss for nye folkeavstemninger»
I BERG stemte 71 prosent av folket nei til sammenslåing. Det er et ganske tydelig signal fra velgerne våre. I ettertid er nye momenter kommet, ved at Tranøy og Lenvik har inngått intensjonsavtale. Berg og Torsken er også i samtaler. Når en intensjonavtale mellom disse fire kommunene er utarbeidet, må det selvfølgelig arrangeres folkemøter hvor de nye premissene blir lagt fram.
SÅ MÅ det avvikles ny folkeavstemning. Resultatet i denne folkeavstemninga må være avgjørende. Man må ikke late som om folket ikke vet sitt eget beste. Det er en «forbrytelse» mot velgerne våre å ikke la deres syn være avgjørende.
SÅ - HERR sjefredaktør – jeg håper inderlig ikke du blir spart for nye folkeavstemminger!