I FARTEN
kommer jeg ikke på noen regjering som har vært såpass i utakt med egen befolkning som nettopp dagens blåblå mindretallsregjering; ofte fortoner politikken seg temmelig ubegripelig for folk flest. Når Høyre og Frp fortsatt synes mer opptatt av å provosere stortingsflertallet enn å være konstruktive, begynner listen over ”kollisjoner” å bli foruroligende lang.
SOM ET innledende eksempel på denne politiske blindhet kan nevnes (lakse)oppdrettsnæringen som idag glatt kan overstyre folkeflertallet i de berørte kystkommuner. Det samme gjelder oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Man ignorerer en folkelig motstand mot kommune-sammenslåing, likeså den såkalte regionreformen. Det har heller aldri vært et folkelig krav om færre politidistrikter eller lensmannskontorer.
I ET SKINN av handlekraft simpelthen hagler det med reformer ; som historieinteressert kunne det være fristende – noe spissformulert – å sammenligne med det som nettopp i år skjedde for 500 år siden: Reformasjonen. Denne respektløsheten, denne arrogansen overfor distrikts-Norge, toppet seg i høst da forsvarsdepartementet instruerte nordlendingene om hvordan landsdelen best kunne forsvares - nemlig med styrkeoppbygging i Sør-Norge, der verken svensker eller dansker for tiden utgjør noen overhengende trussel. Heller ikke salg av folkets, de statlige eiendommer, eller en privatisering av jernbanen har jeg oppfattet som noe folkelig krav.
OG SOM DET eneste land i verden – og (karakteristisk) uten noen demokratisk debatt - har de blåblå besluttet å stenge FM-nettet. At Frp allerede et år før “dabbingen” angivelig blir landsomfattende, mener at FM-senderen på Tryvann bør rives, toppet vel listen - før ulvedebatten tok skikkelig fyr.
DA STORTINGETS flertall kunne fastslå at bestandsmålet på ulv for lengst var oppnådd, kunne altså den tidligere europaministeren med nyutklekket formal-juss importert fra Bern fastslå at flertallet av de folkevalgtes stemmegivning måtte settes til side - til fordel for ulven. Dette har selv i lokale høyrelag vakt slik berettiget harme at man forlanger klimaminster Helgesens avgang. Han bør i så fall få følge av flere, om de blåblå skal kunne gjøre seg det minste håp om gjenvalg til høsten.