ARTIKKELFORFATTER Rolf Austgard. Foto: Preben Olsen

VI VIL HER

belyse hovedbasebegrepet og gi kunnskap som kan brukes for å stille spørsmål til Forsvarsminister og regjering om grunnlaget for at en etablert hovedbase for helikopter på Bardufoss skal legges ned og funksjonene skal flyttes til Rygge.

LUFTFORSVARET startet konseptuelle utredninger om hovedbaser for kampfly og helikopter på slutten av 1990 tallet, som førte til politiske vedtak om Ørland som hovedbase for kampfly og Bardufoss som hovedbase for helikopter. Hovedbasene fikk tidlig et Luftving nummer og for alle praktiske formål er 138. Luftving Ørland hovedbasen for kampfly og 139. Luftving Bardufoss var hovedbasen for helikopter.

HENRIKTEN med hovedbasene var å sentralisere operativ og teknisk ledelse, utdanning og trening, fagkontorer, kvalitetsstyring, flåtestyring, vedlikehold, verkstedsfunksjoner for skrog, system, motor, instrument, elektro, avionikk, bakkeutstyr, redningsutstyr og våpen, logistikk og administrasjon for kampfly og helikopter til hver sin flystasjon. Stortinget ble informert om at etableringen av hovedbasene ville legge til rette for operative og logistiske synergieffekter.  I 2014 sier 139. Luftvingsjef og sjef Bardufoss flystasjon i forbindelse med nedlegging av luftvingen på Rygge og styrking av hovedbasen for helikopter på Bardufoss: – vi vrir ressurser fra noe som gir indirekte kampkraft over til noe som gir mer kampkraft.  Klarere kan det ikke bli sagt fagmilitært.

FOR Å FÅ en hurtig reaksjonsevne og økt utholdenhet ble det ytterligere vedtatt etablert en fremskutt operasjonsbase for kampfly i Nord Norge. Helikopter har korte føtter og i tillegg til hovedbasen på Bardufoss skulle det derfor være en avdeling på Rygge og en i Bergen. Avdelingene for de landsdekkende redningshelikoptrene ble videreført.

FREM TIL DET kunnskapsløse og historieløse LTP forliket mellom H, Frp og Ap ble Bardufoss flystasjon allerede fra 2008 med betydelige innvesteringer og planlegging utviklet til å være en organisatorisk hovedbase for 330 skvadronen med Sea King, 334 skvadronen med NH90, 337 skvadronen med NH90, 339 skvadronen med Bell 412, en Operational Test og Evaluation avdeling, en Vedlikeholdsskvadron, en Baseskvadron og Luftforsvarets Flyskole. Hovedbasen hadde ytterligere ansvaret for avdelingene ved Banak, Sola, Håkonsvern og på Rygge. I dette lå også ansvaret for opplæring og trening for redningsmenn, piloter, systemoperatører, teknikere, brann- og redningsmenn og for de som bemanner operasjonsrommene og et betydelig antall lærlinger. Under hovedbasen er det fortsatt 100 personer daglig på 24 timers vakt 7 dager i uken, av totalt ca. 700 årsverk. Hovedbasen har ytterligere tiltrukket seg flyindustrien med Patria som Nord Europas største leverandør av tjenester innenfor fly og helikopter. For å ferdigstille innføringen av NH90 og for å kunne levere tilstrekkelig med flytimer til trening og seiling på fartøy vil det være nødvendig med et sivilt-militært samarbeid med en leverandør som Patria. Et samarbeid som det lå til rette for å utvikle ved hovedbasen på Bardufoss.

SENEST I regjeringen Stoltenberg sin Prop 73 S (2011-2012) med Innst. 388 S (2011-2012), LTP (2012-2016) ble det i Stortinget vedtatt at Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for Forsvarets helikoptre med felles ledelse for 339 skvadron med Bell 412 taktiske transporthelikoptre, 337 skvadron med NH 90 kystvaktshelikoptre og 334 skvadron med NH 90 fregatthelikoptre, og at også 330 skvadron med redningshelikoptre legges organisatorisk under Bardufoss flystasjon som en konsekvens av at Rygge flystasjon foreslås nedlagt.

BARDUFOSS som Forsvarets hovedbase for helikoptre gir en optimal løsning for helikopteroperasjoner i samvirke med hær og sjø, nært de prioriterte operasjonsområdene. Hovedbasen understøtter daglig Hæren med transportoppdrag og er Hærens forlengede arm i dens operasjoner både innenlands, i internasjonale operasjoner og for livstruende redning. Bardufoss sine unike muligheter for samtrening og samøving for alle forsvarsgrenene og med utenlandske avdelinger har gitt flere tiårs erfaringer.

SETT I LYS av at Bardufoss er vedtatt som hovedbase for helikopter i 2008 og 2012 og de innvesteringer som er gjennomført er det en politisk fallgruve og kun diskutere en helikopterfordeling mellom Rygge og Bardufoss.  Selv om hovedbasen for helikopter blir værende på Bardufoss er det opp til Sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) å bestemme hvor de enkelte helikoptre skal være til enhver tid.

HØYST SANNSYNLIG vil Landmaktstudien konkludere med at Hæren fortsatt har behov for en dedikert og trent luftmobilitet med evne til hurtig livstruende redning. Ingen ting er mer naturlig enn at denne forblir i Indre Troms, i kjerneområdet til Hæren. Sjef FOH sitt syn på Hærens behov for luftmobilitet bør være kjent. Landmaktstudien behandler ikke hvor det er mest kostnadseffektivt å lokalisere hovedbasen for helikopter sett opp mot tidligere vedtak og innvesteringer.

HVILKE VURDERINGER som gjør at den planlagte og ferdigstilte hovedbasen for helikopter på Bardufoss skal nedlegges og flyttes til Rygge er et spørsmål som stortingspolitikere bør stille til Forsvarsminister og regjering.