DET ER FREMMET
et forslag om en Sannhetskommisjon som skal gjennomgå fornorskningen av kvener/finner og samer. Det er imidlertid unaturlig å behandle fornorskningen av kvener/finner og samer som en enhet. Det var to helt forskjellige historier, med to helt forskjellige beveggrunner.
SAMENE SKULLE fornorskes av humanitære grunner. Slik at de lettere skulle finne seg bedre betalt utkomme i det norske samfunnet. Kvenene/finnene derimot skulle fornorskes at politiske grunner. Skoledirektør Brygfjeld skrev i 1923 at kvenene hører til «Finmarkens mest foretaksomme og driftige folk». Kvenene/finnene klarte seg altså godt økonomisk i det norske samfunnet, men av nasjonale politiske grunner måtte man få dem til å skifte språk.
ALLEREDE FØR krigen ser man helt klare tegn på at det er kvenene/finnene som er den egentlige målgruppen for språkskiftepolitikken. Å få til et språkskifte hos kvenene/finnene ble nemlig ansett som nasjonal sikkerhetspolitisk oppgave, en stor og viktig oppgave for den nye norske nasjonen, som i tillegg hadde ambisjoner om utvidelse av norsk territorium. Men fornorskningen av samene var en humanitær oppgave og av den grunn nedprioritert.
MÅLET VAR aldri at kvenene/finnene skulle lære seg norsk for å klare seg i det norske samfunnet. Målet var at kvenene/finnene skulle slutte å snakke finsk i tillegg til norsk. Disse to hovedlinjene i fornorskingspolitikken, ble stadfestet og fastlåst med at Stortinget den 7. juli 1936 vedtok en total avskaffelse av all bruk av kvensk/finsk i norsk skole, bare samiske bibler og religiøse bøker var etter 1936 tillatt, - i tillegg til de norske.
DETTE VEISKILLE førte til at for kvenene/finnene ble skolepolitikken etter krigen et arbeid for å få tilbake finskopplæringa, mens samisk skolepolitikk ble to-delt. For det første å forbedre den samiskopplæring man allerede hadde, for det andre å hindre at finsk/kvensk kom tilbake til skolene.
DE SAMISKE aksjonene mot kvensk og finsk i skolen i perioden etter krigen var ikke enkeltpersoners innspill eller såkalt hverdagsrasisme. Det kan forekomme hos enkeltpersoner i alle grupper. Nei, det dreide seg om offisielle utspill fra samiske ledere på vegne av samiske organisasjoner og institusjoner.
VED HVER ENESTE korsvei hvor skolelovene og planene har vært oppe til revisjon har de samiske lederne protestert mot styrking av finsk. Da skoledirektøren i Finnmark i 1973 ville styrke skolens innsats for de finskspråklige elevene, protesterte samisk skolekomite. Da Stortinget, 12 år senere, i 1985 ville innføre opplæring i finsk, protesterte samisk lærerlag. Og da Stortinget, ytterligere 12 år senere, i 1997 ville innføre finsk som andrespråk, reiste Sametingsrådet med president Magga i spissen til Oslo og protesterte. Og disse eksemplene er bare toppen av et isfjell. Det ble påstått at innføring av utvidet finskopplæring i skolene, ville undergrave den pågående samiske kulturreisinga, men helt uten å grunngi påstanden. Og denne påstand er ennå ikke rukket tilbake. Den har virket som en propp i systemet når kvenene/finnene har arbeidet for forbedring av sitt skoletilbud og gjør det delvis fremdeles.
OM EN kommisjon i dag skal mikse sammen samisk og kvensk skolehistorie til en enhet, blir det lett en tilsløring, forkvakling og forfalskning av skolehistorien til begge folk. Jeg er klar over at en del samiske politikere og en del av aktørene i samisk historieskriving ser nettopp dette som en fordel. For ved å behandle fornorskningen av samer og kvener/finner som en enhet, kan man nemlig tilsløre og kanskje helt feie under teppet det som i ettertida vil bli sett på som en skamplett på samisk historie. Nemlig at de samiske lederne i sin iver etter å reise sin egen kultur, ikke har nølt med å kreve at deres nabokultur, den kvenskfinske må trykkes ned. Og at de trolig har fått medhold i dette kravet.
MIN OPPFORDRING til politikere og historikere i denne saken er: Hverken samer eller kvener/finner er på sikt tjent med at vår historie forfalskes. La oss få en egen kommisjon som sammen med representanter for finnene/kvenene går gjennom fornorskningen/språkskiftepolitikken og fremmer forslag om tiltak som kan rette opp igjen. La oss få en tilsvarende kommisjon for samene. Hold opp med å sette to små folk opp mot hverandre ved å lage ulike rettigheter for ulike etnisiteter. La oss få en likestilling mellom samisk og kvensk/finsk i opplæringa. La vær å koke en historisk suppe som er falsk. Den er motbydelig nok som det er.