I DISKUSJONEN
om Nord-Norgebanen har turisme vært et nedtonet område. Det har stort sett gått på «jo, jo, kanskje litt, men mye tunneler på en Nord-Norge-bane vil gjøre den lite attraktiv for turister». Men – hvor mye mere ser du egentlig fra fly i 30.000 fot?
ET PAR EPISODER fra en tur i sommer kan ihvertfall gi en indikasjon: I Lofoten traff jeg – og pratet med – i alt fem turister, alle fra Tyskland. Det var to par og en singel person. Det ene paret var forøvrig inne i bilen hos meg, og drakk kaffe. De kom fra Øst-Tyskland, og kjørte norsk leiebil. De fortalte at de hadde sjekket togmuligheter, men fant at Norge var et u-land. Det sa de selvsagt ikke direkte, det var høflige og hyggelige mennesker.
MEN DE FANT ut at de kunne dra til Narvik med tog gjennom Sverige. Derfra buss til Svolvær, hvor de leide bil. Det andre paret kjørte sin egen, tyske bil, men sa at de først og fremst hadde ønsket å ta tog nordover, og så leie bil i Nord-Norge, men det fantes jo ikke jernbane her. Den single mannen (også med egen bil), fortalte en helt identisk historie.
SELVFØLGELIG, en svale gir ingen sommer, og fem tyskere gir ingen gallup. Likevel er det en tankevekker, både for turistindustrien i nord og for de som beregner trafikkgrunnlag for jernbanen. Hvor mange gir opp hele Nord-Norgeturen fordi jernbanen mangler, og hvor mye taper nordnorsk turistnæring på det? Nasjonaløkonomisk er nok ikke tapet så stort, fordi en del av disse sikkert vil velge andre landsdeler i stedet.
OM AKTØRENE i nordnorsk turistnæring synes dette er OK, er en helt annen sak.