MATHISEN OG
Benestad prøver igjen i Folkebladet å tegne et bilde av skolegudstjenestene som ikke stemmer – de kan ikke forandre det faktum at gudstjenester er forkynnelse. De kommer heller ikke unna at besøk hos andre religioner bare er ment å være besøk. Ikke religionsutøvelse – som ville vært å behandle trossamfunnene likt.
BENTE STEIN MATHISEN og Norunn Tveiten Benestad fra Høyre prøver å tegne et bilde av skolegudstjenestene som noe som bare skal gi innsikt og respekt. Da er jeg takknemlig for Den norske kirke, ved både preses og kirkerådets leder, er klare på hva skolegudstjenester faktisk er. Forkynnelse og religionsutøvelse. Det er ikke mulig å komme bort i fra dette, særlig når preses slo fast at skolegudstjenestene var ordentlige gudstjenester, ikke gudstjenester light. Derfor finner jeg det litt underlig når stortingsrepresentantene svarer meg uten å ta dette inn over seg.
SÆRLIG UNDERLIG blir dette når de understreker at det å oppleve andres ritualer er noe som bør oppfattes som positivt og at vi bør gjøre elevene trygge på eget livssyn. Den viktigste grunnen til at dette er underlig er fordi den norske skolen i liten grad, om i det hele tatt, deltar på seremonier og praktiserer religionsutøvelse som tilhører andre religioner enn kristendommen. Jeg tror nok også at tilfellene hvor man gjør dette hos menigheter utenfor den norske kirke er svært sjeldne, på tross av at for eksempel den katolske kirke er viet stor plass blant kompetansemålene i skolen.
DEN ANDRE grunnen til at jeg synes at dette er underlig er fordi skolen ikke er til for å gjøre elevene trygge på eget livssyn – skolen er til for å gi elevene kunnskaper om mange religioner og livssyn. Det er foreldrenes rett og plikt å gi den ønskede livssynsopplæringen til sine barn. Det er heller ikke slik at alle norske barn har den luthersk-evangeliske kristendommen som sitt livssyn. Dette bare understreker hvor feil det er å påstå at det er skolens oppgave å forankre elevene i et livssyn – dette vil jo nødvendigvis gå ut over alle elevene som ikke er en del av ”normalen”. Dette skaper nødvendigvis a- og b-lag.
DET ER OGSÅ viktig å understreke overfor stortingsrepresentantene Mathisen og Benestad at besøk ikke er likeverdig med religionsutøvelse. For de besøkene de snakker om når det gjelder de andre religionene og livssynene ikke er likeverdig med eller kan sammenlignes med den religionsutøvelsen som foregår på en skolegudstjeneste. Besøk er noe helt annet, som det er fullt mulig å gjøre i KRLE-faget i dag. Skolegudstjenester er forbudt i KRLE-faget – det er det en grunn til, og burde egentlig fortelle nok om denne forskjellen.
SAMTIDIG, NÅR vi vet at det er mange hull i skolenes oppfyllelse av regelverket for gudstjenester i skoletiden, og at regjeringen nekter å evaluere både skolegudstjenesteordningen og KRLE-faget – da bør vi skrote dagens ordning. De kunnskapene som Benestad og Mathisen blir allerede dekket gjennom KRLE-faget og foreldrenes livssynsoverføring til sine barn. Da bør vi være såpass redelige overfor elevene våre at vi lar skolen være forkynnelsesfri og inkluderende – skolegudstjenestene står i veien for dette i dag.