IKKE SJELDEN har motstanderne av jernbane i Nord-Norge dratt den finske kaninen opp av hatten. Vi kan knytte oss til det finske jernbanenettet, det blir svært enkelt og billig.

TO MULIGHETER er blitt påpekt:

  • Tilknytning til Kolari-banen. Den går fra Tornio til ca 15 km nord av Kolari som ligger på finsk side av grenseelven mot Sverige, der denne fortsatt heter Muonio.

  • Tilknytning til Salla-banen, som i virkelighetens verden heter Laurila-Kelloselkã-banen. Denne passerer Salla, går over russegrensen til Kuolajärvi/Kairala og videre på det russiske nettet.

DET DISSE tryllekunstnerne «glemmer» å fortelle, er følgende: Det finsk-russiske jernbanettet har sporvidde på 1524 m/m, mens det svensk-norske (vesteuropeiske) nettet har 1435 m/m. Disse to standardene er totalt ukompatible. Det fører bl til at godstrafikken på bane mellom Finland og Sverige er svært beskjeden fordi godset må lastes om ved grensen. I tillegg har vi også manglende tilpassing på el-drifta. Finlands driftsspenning er forskjellig fra den norsk-svenske, slik at lok-skifte uansett ville blitt påkrevet ved nett-overgangene.

VEDRØRENDE vogner med omstillbar sporvidde, siterer jeg fra Wikipedia: «Försök har genomfõrts med vagnar med automatiskt omställbara hjulaxlar, men det har inte fallit väl ut». Hvor blir det av jernbanens fortrinn på hastighets- og kostnadssida når godset får en ekstra omlastning, og når kjøle-frysegods binder opp to sett vogner for den samme transporten?

SELVSAGT – hvis den nye kalde krigen ikke fortsetter – vil det være ønskelig med tilgang til finsk-russisk nett, for eksport til disse markedene, og for viderefrakt til Østen hvis russerne har kapasitet, men ikke før Nord-Norgebanen er på plass. Tilgang til finsk nett for videre trafikk til sørnorsk og vesteuropeisk nett? Glem det!