ARTIKKELFORFATTER Martin Eliassen

«DET ER GODT

mulig å redde en bedrift som taper penger. Men det krever gjerne betydelige endringer i produkter/tjenester, generelle kostnadsreduksjoner og organisasjonsmessige endringer, som vil berøre enkeltpersoner.»

NORD 24 presenterte i forrige uke en oversikt over konkurser og nyetableringer i Nord-Norge. Min påstand er at det skjer mange unødvendig konkurser. Jeg kommer tilbake med min begrunnelse nedenfor.

STORE VERDIER går tapt. Våre politikere er opptatt av nyetableringer i næringslivet. Bortfall av bedrifter har ikke fått samme oppmerksomhet, noe man godt kan undres litt over. Grovt sett er det et bortfall av ca. 5000-6000 bedrifter hvert år gjennom konkurser og tvangsavvikling. Det utgjør ca. 1/10 sammenlignet med den årlige tilgangen på nyetableringer. Det betyr at for hver 10. ny virksomhet, som kommer til, faller det én virksomhet bort. Mange vil si at dét ikke et dramatisk høyt tall. Men det er likevel et faktum at vi har hvert år har en betydelig avskalling av bedrifter med økonomiske følger for eiere, ansatte og deres familier, leverandører, banker og offentlige finansieringskilder. Store verdier går på denne måten tapt. Særlig nå når vi har krevende økonomiske tider som følge av nedskaleringer innenfor olje og gass og tilhørende leverandørindustri, er det et poeng å sette inn ressurser for å hindre de mange unødvendige konkursene vi definitivt har innenfor næringslivet.

LITE SKAM knyttet til konkurs.

EN KONKURS kan være en naturlig avskalling i et marked, som hele tiden endrer karakter og behov. I motsetning til tidligere tider er det i dag lite skam knyttet til en konkurs. En konkurs betyr heller ikke slutten på en karriere for en leder, forutsatt at vedkommende ikke har gjort noe kriminelt i forbindelse med konkursen. I noen bransjer og i noen sammenhenger kan det tvert imot anses som et aktivum å ha et par konkurser på sin CV. Det kan tolkes som at du er risikovillig, uredd og en person som våger å gå nye veier.

JEG ER ENIG i at det kan være mye lærdom å hente i en konkurs. Men i alminnelighet gir ikke en konkurs noe pre, og noen lærer aldri av sine feil. Som i tilfellet i historien om Knut, som møter sin gamle venn Peter på gata. Knut spør hva Peter nå skal ta seg til etter sin tredje konkurs i løpet av få år. «Nei, hva skal jeg gjøre, svarer Peter, jeg får nå fortsette med å drive forretning. Det er jo det eneste jeg kan».

KREVENDE SNUOPERSJON. Selv om konkurs mange ganger er en naturlig utgang, vil jeg hevde at mange virksomheter burde og kunne ha vært reddet om eiere og styret hadde grepet inn i tide. Ofte nøler både styret og daglig leder i håp om at «ting vil endre seg til det bedre bare en får ta tiden til hjelp». Dessverre er en slik holdning en fatal feilvurdering. Tiden jobber mot bedrifter som allerede sliter. Og tid er en knapphetsfaktor i en snuoperasjon fordi både bank og andre kreditorer allerede har blitt veldig utålmodige og er usikre på bedriftens evne til å iverksette nødvendige tiltak.

DET ER GODT mulig å redde en bedrift som taper penger. Men det krever gjerne betydelige endringer i produkter/tjenester, generelle kostnadsreduksjoner og organisasjonsmessige endringer, som vil berøre enkeltpersoner. En økonomisk snuoperasjon krever tydelighet i budskapet og en sterk beslutningsevne hos eiere og styrende organer. Og stort pågangsmot og ikke minst utholdenhet og gjennomføringsevne hos dem som skal stå i spissen for omstillingen. Prosessen vil nemlig medføre tilbakeslag og mange krevende beslutninger underveis.