Strutsepolitikk kontra klimapolitikk

DET KAN

stundom være vanskelig å få klarhet i regjeringens såkalte klimapolitikk; det synes med ett så lenge siden miljøminister Sundtoft gråt av glede over forhandlingsresultatet på klimakonferansen i Paris i fjor.

IKKE FØR var de franske sjampanjeglassene tømt, så besluttet regjeringen å fremme igangsetting av boring i Lofoten og ved Iskanten. Som om intet hadde skjedd. Det har jo med tiden gått inflasjon i nettopp klimakonferanser, mens karbonet stadig når himmelske høyder. Og blir der.

FOR DEN blåblå klimalogikken tar til å manifestere seg — nemlig at Norge må tjene svært mange miljørisikable oljekroner for å kunne kjøpe klimakvoter i fattigstatene der syd. Det er jo snakk om mange milliarder i klima-avlat — for at nasjoner som Norge ufortrødent skal kunne fortsette sin ferd mot katastrofen.

DETTE KAN saktens minne oss om den tidshorisont som strutsen vissnok besitter idet den begraver sitt hode i (olje-)sanden når farene truer.