BLÅBLÅ TRUENDE

pekefinger mot det norske folk i debatten om kommunesammenslåing er ufordragelig og arrogant. På den fingeren må det nå knytes en tråd med så stram knute at rødfargen tvinger seg fram på fingertuppen.

BLÅBLÅ TRUSLING om at kommunene som velger å stå alene skal få mindre å rutte med, mens de som slår seg sammen skal bli tilgodesett, er en trussel og en tankegang mot folket som nærmest er ubegripelig. Og for de blåblå selv, som selvsagt ikke ønsker å bli synlig i de historiske spor etter denne håpløse arrogansen, så henvises det til et nytt inntektsystem som er like om hjørnet. «Pass dokker», er visst hovedinnholdet i det nye inntektsystemet. Skal bare innom de blåblå for korrektur og er derfor unntatt fra offentlighet. Vi skal få se det når det passer – etterpå.

OG DET SNAKKES selvsagt om kommunene som om det bare gjelder endring av grensene. Men det er jo folket det gjelder, innbyggerne, det er de som skal få svi – hvis ikke. Hittil har vi vært like for loven alle som enkeltpersoner, i hele landet, uansett hvor vi bor – uten hensyn til kommunegrenser.

VI HAR et system i Norge med fordeling og støtte til livets nødvendige opphold til alle. Det er dette hele verden strømmer til, vårt gode fordelingssystem. For dette kan vi både skåle og smile. Det er verdt å bøye kne for.

DETTE BLIR ikke endret. Dette blir ingen kamp. Alt er bare politisk retorikk – takk og pris. Kommunesammenslåing må være basert på noe helt annet. Trygghet. Innbyggerne må selv bestemme tidspunkt for brenning av sitt kommunevåpen. Men det vil komme en gang. De blåblå har i denne saken kastet sitt politiske anker på dypt vann med alt for kort kjætting. Ankeret når ikke bunnen for feste og trygghet. Den blåblå båten driver bare rundt og rundt mot skjæret i dårlig vær uten mening. Hold deg fast! Om bord sitter også KrF og Venstre hvor den ene prøver å gå på vannet og den andre prøver å stille stormen. Det umulige.

ARROGANSE MOT folkeviljen har alltid vært fånyttes. Det gamle ordtak; «Man skal ikke tro på noe av det man hører, og bare halvparten av det man ser», passer ypperlig i denne saken. La oss stramme knuten på den blåblå pekefinger slik at den riktige fargen kommer fram.