JEG ER OVERRASKET
over de bastante og bombesikre svar som noen gir. Jeg er også overrasket over de mange vurderinger og argumentasjoner som tar veldig lite hensyn til dagens faktiske virkelighet.
NOEN SER det åpenbart nærmest som et misjonsprosjekt å avverge at det i Midt-Troms skal bli en noe mer robust kommune som kan møte framtida bedre enn de enkelte småkommunene som stadig kommer i minus på folketall og økonomi. Det er for øvrig også første gang jeg har hørt en tale på nasjonaldagen som bruker mye tid på å argumentere for en bestemt politisk løsning, slik det skjedde både i Straumen og Skøelv i år.
DE FAGLIGE utredningene viser at Sørreisa som egen kommune i framtida kommer dårlig ut med økonomien. Folketallet i Sørreisa har de siste årene hatt en liten økning, men øker i prosent mindre enn landet. Følgelig kommer vi ut med lavere prosent av kommunenes samlede økonomi. Folketallet vil øke, men prognosene går på at det er i aldersgruppen +67 det skjer! Vi må altså håpe på en betydelig høyere vekst enn hittil. Dette er vi godt kjent med allerede, og er noe av grunnlaget for at vi stadig har måttet redusere utgiftene. I tillegg kommer den økonomiske gevinst som er lagt inn ved sammenslåing. Når en sier nei til en stor kommune sier en altså ja til at vi også i framtida skal ha en alt for trang økonomi til å møte stadige krav om mer tjenesteyting!
PÅ ALLE fagområder hvor kommunen yter tjenester kreves i dag stadig mer spesialiserte tjenester. Sørreisa kommune har en stab med meget dyktige ansatte, men på mange, mange områder er det umulig for vår kommune å ha spesialiserte tjenester aleine. Vi er allerede i dag helt avhengig av å kjøpe disse tjenestene, spesielt innenfor helsesektoren, i praksis fra Lenvik kommune. Når vi sier nei til storkommune sier vi ja til at vi stadig blir mer avhengig av å kjøpe tjenester fra den store nabokommunen, og selvfølgelig på den store kommunens premisser og politiske styring.
SØRREISA KOMMUNE har et meget spinkelt privat næringsliv. Med noen få meget hederlige unntak har dette stadig gått i minus de siste 15 år, nærmere 100 arbeidsplasser er gått tapt. Mye av dette skyldes helt naturlig at vi er nabokommune til regionsenter. Denne sentralisering ser vi overalt. I takt med dette har antallet innbyggere fra Sørreisa som har sine meget gode arbeidsplasser i Lenvik stadig økt, og er nå ca. 500. I respekt for at også disse skal ha gode arbeidsplasser i framtida bør vi som innbyggere være med å legge til rette for at Midt-Troms ikke skal bli en kvit flekk på kartet mellom byene Tromsø og Harstad.
VI MÅ TA på alvor at Finnsnes er vår by som gir oss utvikling. Når vi sier nei til storkommune med bysentrum sier vi ja til at vi fraskriver oss ansvar for utviklingen i regionen som skal skaffe stadig flere av våre innbyggere og vår ungdom gode arbeidsplasser. Vi er de siste 15 år kommet totalt på etterskudd med planarbeid og utviklingsarbeid. Vår kommuneplan er fra 1992! Når vi sier nei til storkommune sier vi ja til at vårt område heller ikke i framtida skal ha fokus på utvikling.
KOMMUNENES handlingsrom er under stadig press. Rettighetene for tjenestemottakerne øker stadig, med statlig tilsyn på alle områder. Det demokratiske handlingsrommet er i stor grad dreid over fra å detaljstyre tjenesteyting til å ha fokus på utvikling og tilrettelegging. De områdene hvor de folkevalgte har reell styring og prioriteringsmulighet krever økonomisk og faglig styrke. Vi kan gjerne fortsette å være svært så nærsynte, vårt fokusområde er kun innenfor våre egne kommunegrenser, ikke vår felle bo- og arbeidsregion.
NÅR NOEN sier at vi «i 130 år har klart oss svært så bra» så blir jeg virkelig spørrende. På stadig flere områder hindrer økonomien oss i å komme videre. Eksempler er bygging av den nye skolen, bygging av nye barnehageplasser, helrenovering av våre gamle flaggskip svømmehallen og idrettshallen, totalrenovering av vegene.
DE SOM SIER dette er å overdrive problemene, og at vi klarer oss aldeles utmerket kan ikke ha vært i møter i formannskapet og kommunestyret som sliter med å få budsjettene i balanse, og som er klar over at vi ikke kan innfri ønskene! Om vi sier nei til å være en del av en offensiv nye stor kommune, så sier vi ja til å bli stående på det 90-talls stadiet vi er, og slite og slite med overhodet å komme oss videre.
LA OSS SNU problemstillingen, si ja til større fellesskap. Om vi sier ja til en ny og større offensiv kommune sier vi ikke nei til at lokalsamfunnet Sørreisa, med alle bygdene fra Skøelv, til Hemmingsjord og Reinelv, skal bestå. Selvfølgelig skal de det. Og vi sier ikke nei til at de sterke kulturinstitusjonene i Sørreisa skal fortsette. Grendelagene, idrettslagene, sang og musikklagene, eksisterer i Sørreisa ikke på grunn av kommunen. De eksisterer snarere på tross av kommunen, uten kommunal støtte og med minimal kommunal tilrettelegging! Vi ønsker at disse sterke lokalforeningene skal fortsette, men de er ikke avhengig av at vi er en liten, handlingslammet og økonomisk presset egen kommune!
DET ER UTROLIG å lese og høre hvor liten tru folk har på lokaldemokratiet når en trur at dette forsvinner for de 3.500 som bor i Sørreisa om vi blir en del en kommune på ca. 20.000. Det er svartmaling. Det er grunn til å minne om at over 65 prosent av folk i Norge bor i kommuner som er betydelig større, over 25.000. Jeg frykter mer nærsyntheten, at vi blir oss sjøl nok, at vi blir et bygdelag, og at vi ikke får delta i utviklingen i samfunnet og regionen!
DETTE ER grunnen til at jeg vil velge å si ja til en ny felles storkommune i Midt-Troms, og som vi i fellesskap skal utvikle.
