DE SOM ER
bekymret for forsvarsevnen, burde være blant de siste til å forslå kampflykutt. En reduksjon i antall kampfly vil ikke frigjøre nok driftsmidler til å rettferdiggjøre en slik alvorlig svekkelse av vår forsvarsevne. Kutter vi i antall fly har vi dermed tapt mye, og tjent lite.
LA OSS SLÅ FAST et par ting helt først. Beslutningen om type og antall kampfly bygger på hva vi i dag trenger for å forsvare Norge – ikke noe annet. Av de to flytypene som ble vurdert i 2008 var F-35 det billigste, både å kjøpe, drifte og oppgradere gjennom de fire tiårene vi skal ha dem. Kampflyenes andel av forsvarsbudsjettene vil heller ikke bli betydelig endret med de nye flyene.
I DAG, nesten fire år etter at et samlet storting stilte seg bak planen om 52 fly, og med de to første flyene levert, er vi derfor sikrere enn noen gang på at dette var en riktig beslutning. Forsvarsministeren har gjentatte ganger argumentert for større realisme i forsvarsøkonomien. Et sentralt problem er at alt nytt militært materiell blir både dyrere å kjøpe og drifte. Det blir likevel alt for lettvint å hevde at vi bare kan velge noe mindre, enklere og billigere, så er problemet løst. Da risikerer vi å fortsatt bruke milliarder på noe som til likevel ikke kan gjøre den viktigste jobben, nemlig å forsvare Norge.
KJERNEN I DENNE jobben er å avskrekke en eventuell motstander sammen med våre allierte. Enhver som vurderer bruk av militær makt mot Norge og alliansen for å påvirke våre beslutninger og våre rettigheter skal vite at slik maktbruk vil bli både kostbar og risikabel. Kort sagt - det skal koste mer enn det smaker å bruke makt mot Norge.
DA ER VI HELT avhengig av en forsvarsstruktur der de ulike elementene virker sammen og forsterker hverandre. Dette inkluderer kampfly, i tilstrekkelig antall og med riktige våpen. Kampflyinvesteringen er derfor i aller høyeste grad en investering i forsvaret av Norge.
