tannhelsemodellen er en suksesshistorie. Vi kan vise til resultater i verdensklasse. Stortinget ønsker likevel endringer, men er det mulig å endre modellen uten at kvaliteten svekkes? Hvilke premisser Stortinget legger til grunn vil ha mye å si for om vi også i framtiden kan være stolte over «null hull».
I DAG ER det fylkeskommunene som har ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten. Det offentlige tilbudet suppleres av de privatpraktiserende tannlegene. Offentlige og private tjenester utfyller hverandre på en god måte, og har i sum sikret befolkningen god tilgang til tannlegetjenester. Dette har bidratt til å utjevne sosiale ulikheter i tannhelse i hele det langstrakte landet vårt.
SOM ET LEDD i kommunereformen har Stortinget nå vedtatt at denne veldrevne tjenesten skal «rykkes opp med roten» og flyttes fra fylkene til kommunene. Hvilke konsekvenser dette vil få, er svært uklart.
HVA INNEHOLDER egentlig suksesshistorien om den norske tannhelsemodellen? Norge har god tannlegedekning sammenlignet med andre land, og andelen i befolkningen som regelmessig oppsøker tannhelsetjenesten, er i internasjonal sammenheng meget høy. Undersøkelser viser at tilgjengeligheten til tannhelsetjenesten oppleves som god i hele landet.
DEN OFFENTLIGE tannhelsetjenesten har ansvar for å gi et regelmessig, oppsøkende og gratis tilbud til alle barn og unge fra 0 til 18 år. En stadig høyere andel av barn og unge er uten «hull i tennene». Takket være den offentlige tannhelsetjenesten går de fleste over i voksenlivet med et velfungerende tannsett uten sykdom. Få land kan vise til like sterke resultater som Norge.
NESTEN 90 PROSENT av den voksne befolkningen har vært hos tannlege i løpet av de to siste årene, og de aller fleste går regelmessig til tannlegen. Kort oppsummert: Den norske tannhelsemodellen har gitt svært gode resultater. Dersom vi skal gjøre endringer, må vi være sikre på at disse fører til minst like god tannhelse som i dag – og aller helst enda bedre.
DET KAN TENKES mulige fordeler ved den vedtatte overføringen. Man kan se for seg et bedre samarbeid med de andre tjenestene på kommunalt nivå. Og kanskje kan tannhelsetjenesten gis en sterkere rolle i folkehelsearbeidet?
PROBLEMET er at muligheter, utfordringer og konsekvenser av en omorganisering ikke er diskutert eller utredet før Stortinget gjorde sitt prinsippvedtak. Det gjenstår derfor mange svært viktige, men ubesvarte spørsmål. Når utgangspunktet er svært godt, er det en betydelig risiko for at endringer vil svekke tannhelsetjenesten.
TROMS LOKALFORENING vil peke på tre viktige forutsetninger vi mener må ligge til grunn for å unngå de største fallgruvene ved en eventuell overføring til kommunene:
Behovet for kompetent tannlegefaglig ledelse.
Nødvendigheten av store tannhelsefaglige enheter – med stabil bemanning, høy kompetanse og bred erfaring.
Krav om tydelig lovregulering og forutsigbar finansiering av tannhelsetjenesten, med øremerkede midler til prioriterte grupper
GOD TANNHELSE er avgjørende for befolkningens helsetilstand. Problemer med tannhelsen kan medføre store plager i seg selv, og det kan påvirke den generelle helsen, både fysisk og psykisk. Til sammen brukte fylkeskommunene og folketrygden mer enn fem milliarder kroner på tannhelsetjenester til både barn og voksne i 2014. Vi får mye god tannhelse for disse pengene i dagens system. Også derfor er det viktig at man er trygg på at eventuelle endringer i tjenesten vil føre til bedre tannhelse og en mer effektiv bruk av ressurser og penger. Spørsmålet er så dårlig belyst at vi ikke kan være sikre på at det vil skje.
NORSK TANNHELSETJENESTE er en suksess, og god tannhelse er viktig for folkehelsen. Det hviler et stort ansvar på Stortinget når de vil endre på en så velfungerende tjeneste. I den videre politiske behandlingen forventer NTF at politikerne tar valg som sikrer pasientene våre en enda bedre tannhelsetjeneste!
