Regjeringen har satt i gang utredninger på bred front for å sikre velferdsordningenes bærekraft. Og ett element i dette er å hindre at unge mennesker faller utenfor arbeidslivet. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) varsler tiltak som skal gi den enkelte bedre muligheter til å ta i bruk sin arbeidsevne og samtidig hindre trygdemisbruk og velferdseksport.
Tiden utredningsarbeidet er i startfasen, blir statsrådens utspill rimeligvis ikke så konkret. Men en form for aktivitetsplikt var blant eksemplene han trakk frem i et VG-intervju mandag, og hvor selve grunntanken ikke påkaller noen stor politisk uenighet.
For aktivitetsplikt føyer seg godt inn i Aps og den rødgrønne regjeringens arbeidslinje. Og at Nav må lage opplegg som er skreddersydd den enkeltes behov og arbeidskapasitet, var jo en grunntanke med hele Nav-reformen, en grunntanke som har slitt tungt i møtet med hverdagen. Kommentarene Eriksson har fått fra opposisjonspartier og fagbevegelse begrenser seg på dette punktet stort sett til å understreke statsrådens egen presisering: Aktivitetsplikten må praktiseres med skjønn.
Noen har droppet ut av skolen og spiller data om natten, men med arbeidsevnen intakt. Andre sliter med livet, kanskje knyttet til rus og psykiske problemer. Å finne den optimale utnyttelsen av arbeidsevnen eller restevnen, kan kreve både nye reformer og nye ressurser i Nav-systemet. Likeså et større innslag av private aktører i den delen som gjelder attføring, slik som det mye omtalte Pøbelprosjektet.
Aktivitetsplikten og veien videre krever imidlertid ikke bare et tett samarbeid mellom Nav og det lokale arbeidslivet. Det forutsettes også at det faktisk finnes relevante jobber hvor det kan slås noe av på den produktiviteten regjeringen ellers er opptatt av å øke. Det var en av Erikssons forgjengere, Bjarne Håkon Hanssen (Ap), som i 2005 fikk kjeft for sin uttalelse om sosialhjelpsmottagere som må ”stå opp om morran”. Men Eriksson kan trygt gå videre med sin utredning. For den konservative læresetningen om å forandre for bevare har sin gyldighet enten Arbeidsdepartementet bestyres av en sosialist eller liberalist.
