Spørsmålet er jo høyaktuelt. Men hva det fanger inn, er neppe helt entydig. Gjelder det tillit til at ethvert tenkelig angrep kan stanses, slik at Norge er 100 prosent trygt i terrorens tidsalder? Og hva tror man om tidligere, mulige angrep som faktisk kan være avverget? Uansett må det vel antas at politiet gjerne skulle ha sett en høyere tillitsprosent. Og utfallet av den saken som nå håndteres med høy beredskap, vil sannsynligvis påvirke prosenten – forhåpentlig i positiv retning.
Men den mer generelle tilliten til at politiet er i stand til å løse sine oppgaver har jo langt flere elementer enn terrorbekjempelse. Trolig vil det som gjerne kalles hverdagskriminalitet ha vel så stor betydning, fordi det så direkte påvirker folks trygghet og rettsfølelse. Aftenposten brakte lørdag en oversikt over hvilke typer lovbrudd som figurerer på henholdsvis oppklarings- og henleggelsestoppen, en tabell som gjenspeiler de prioriteringer politiet foretar ut fra tilgjengelige ressurser – et tema som nå er gjenstand for debatt.
Nestleder Unni Alma Skatvold i Politiforbundet mener dagens ressurssituasjon medfører falsk trygghet. At drap, alvorlige seksualforbrytelser og alvorlig organisert kriminalitet må gå foran sykkeltyverier, vil vel enhver forstå. Prioriteringslisten er utformet av Riksadvokaten, og det er nyttig at den gjøres allment kjent. Og selv om den må brukes med sunt skjønn og lokale tilpasninger, er listen et bedre styringsredskap enn medieoppslag eller innfallsmetoden. Men her er det en balansegang, som har nettopp med folks tillit å gjøre.
Et innbrudd eller sykkeltyveri som henlegges når gjerningsmannen er kjent, er ett eksempel på disposisjoner som er egnet til å rokke ved tilliten. Et tyveri handler ikke bare om å få tilbake det stjålne. Som den profilerte forsvarsadvokaten Jon Christian Elden påpeker, må ”småting” tas på alvor også fordi det er der en alvorlig kriminell løpebane starter, dersom tyveriet ikke får noen konsekvenser for tyven. Igjen: Alt kan ikke prioriteres. Men her pekes det på noe som er av vital betydning i et rettsstat.
