Tall fra Helsedirektoratet viser at ambulanser i nord gjennomsnittlig bruker nesten 25 minutter på å nå fram til pasienter i tettbygde strøk. Det er dobbelt så mye som kravet Stortinget har satt på 12 minutter. For grisgrendte strøk kommer landsdelen noe bedre ut relativt sett, med en utrykningstid på 32,5 minutter mot målet på 25 minutter.
For Midt-Troms ligger de fleste områdene innenfor en responsradius på 25 minutter. Men geografien byr på utfordringer, og de største beredskapshullene er steder som Altevatn, Tennskjær og bygder på yttersida av Senja. Søndre del av Torsken kommune med sine tre-fire hundre innbyggere, er av de mest sårbare.
Kjøretida fra Finnsnes ambulansestasjon til Grunnfarnes eller Flakstadvåg, er godt og vel én time. Men ambulansepersonell mener det ikke er lange avstander som først og fremst skaper hodebry. Veinettet både i by og ute i periferien, er ofte i så dårlig forfatning at det gir enorme belastninger for både pasient, personell og kjøretøy — pluss forsinkelser.
På vinterstid er det også et tilleggsproblem når utsatte veistrekninger stenges på grunn av snøfokk eller ras. Sikten kan være så dårlig at heller ikke helikopter kan brukes. Skredsikring og tiltak for å holde kontinuerlig åpne veier hele året, kan selvsagt gjøres, men det er alltid pengene det skorter på til syvende og sist.
Helikoptertjenesten med base i Tromsø er særdeles viktig for ambulanseberedskapen i Midt-Troms. De fleste områder i regionen kan nås med helikopter i løpet av en halv time. Den følelsen av «nærhet til UNN» dette gir, er alfa og omega for innbyggernes trygghet i en kritisk situasjon.
Det er enkelt for Stortinget å sette mål om utrykningstider. Men det hele blir bare fromme ønsker, hvis det ikke følges opp med midler til å etablere nødvendig beredskap, og vedlikehold av de veiene som ambulansene må ferdes på daglig. Helseminister Bent Høie og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har all grunn til å gjøre felles sak på dette området.
