Bak lukkende dører, og med skriftlig avstemming, vedtok kommunestyret i Lenvik torsdag kveld å forlenge Hagerupsens åremål fra 1. januar 2012 til 31. desember 2017. Dermed er feilen, som ble påpekt av Lenviklistas Gunnar Johnsen, rettet opp.
Feilen var at rådmannsansettelsen tidligere var gjort av formannskapet. Det er kun kommunestyret som kan foreta en slik ansettelse eller forlengelse. Hvor stor ”forbrytelse” dette er kan selvsagt diskuteres, men det ble gjort et lovbrudd – som nå er rettet opp.
Men denne saken inneholder mye mer. Den er et ledd i Gunnar Johnsen og Lenviklistas gjørmebryting mot rådmannen, der Johnsen helt åpent har sagt at han vil bli kvitt Hagerupsen, som han som kommunestyrerepresentant er arbeidsgiver til.
Sett i dette lys er avstemmingsresultatet, 25 mot seks stemmer, en markant tillitserklæring til rådmannen fra et soleklart flertall av de folkevalgte. Gunnar Johnsen sier at han er ”glad for ikke å stå alene”. Hvem de andre fem er som stemte mot å forlenge åremålet er, får vi aldri vite, men det skal ikke stor fantasi til for å skjønne hvem disse fem ”ansiktsløse” er.
Det store spørsmålet nå er om ”rådmannsstriden” vil roe seg, og fokus vil bli rettet inn mot framtidsrettet politisk arbeid. I ”kranglekommunen” Lenvik er det blitt slik at man bare må ta en kamp av gangen.
At debatten og avstemmingen om åremålet gikk for lukkende dører, fordi det er en personalsak, er greit. Men ifølge Folkebladets rapporter handlet den hemmelig debatten om mer enn ansettelsessaken – også om det dårlige politiske klima i Lenvik. Folkebladet var også tema. Avisa ble beskyldt for å dra opp motsetningsforholdene i saken og bidra til dårligere klima.
At en slik debatt foregår bak lukkede dører, er politisk feighet. Og det er klassisk politisk taktikk å skyte mot mediene når ting går galt og man havner i et ugunstig søkelys. I Lenvik bør nok en lang rekke politikere og ledere heller gå i seg selv.
