Tar vi inn for mye oljepenger i norsk økonomi, kan det true industrien – spesielt i distrikts-Norge.
Publisert: 23.02.2012 kl. 04:23
Hvis det skulle gå så galt at vi mister den siste resten av industriarbeidsplasser her i landet, er risikoen stor for at det blir et varig tap.
Folkebladet på lederplass
Både stats– og finansministeren fnyser til forslaget fra sentralbanksjef Øystein Olsen om å endre den såkalte handlingsregelen, slik at politikerne maksimalt kan sprute tre prosent fra oljefondet inn i norsk økonomi årlig, mot nå fire prosent. Begrunnelsen fra Olsen er at den avkastningen vi kan forvente fra oljefondet i det vanskelige finansmarkedet vi kan se framover, vil være godt under fire prosent.
Det å ta for mye oljepenger inn i norsk økonomi, og særlig hvis disse pengene brukes til å drifte en stadig økende offentlig sektor, medfører en stor risiko for det konkurranseutsatte næringslivet her i landet. For høyt oljepengeforbruk vil gi et økt kostnadsnivå og en svekket konkurranseevne, særlig for den delen av industrien og servicesektoren som er arbeidsintensiv. Hele industrigrener kan bli borte gjennom utflagging eller konkurs, frykter eksperter.
Hvis det skulle gå så galt at vi mister den siste resten av industriarbeidsplasser her i landet, er risikoen stor for at det blir et varig tap. Det vil i så fall bli en ulykke for landet, ikke minst for distriktene, og det vil kunne føre til en ytterligere sentralisering til byene og bynære strøk. I det bildet er det ingen tvil om at sentralbanksjef Øystein Olsen kom med kloke råd til politikerne.
I tillegg bør arbeidet med neste års statsbudsjett ha preg av forsiktig bruk av oljepenger. Hvis politikerne har ryggrad nok til å pålegge seg selv et uttak på under tre prosent av oljefondet er det ikke sikkert det er nødvendig med et formelt vedtak om å flytte grensen ned fra fire til tre prosent. Men det tryggeste på sikt er endring av handlingsregelen.
I det tiåret vi har hatt handlingsregelen har den årlige avkastningen i gjennomsnitt bare vært på 2,5 prosent, og vi har unngått å tappe fra fondet ved å ta inn i statsbudsjettet mindre enn fire prosent. Faktisk bruker vi nå bare rundt to prosent av avkastningen. Det vil med andre ord ikke bety noe negativt for det offentlige forbruket om vi følger Olsens råd.
Den viktigste effekten av det er en større disiplinering av utgiftskåte politikere. Bruker vi mer enn tre prosent vil vi med dagens svake avkastning begynne å spise av pensjonsfondet lenge før den store eldrebølgen setter inn.
